Korona endrer de politiske spillereglene

Stakkars regjering. Statsminister Erna Solberg kan ikke lenger kjøpe seg ut av samarbeidsproblemene på borgerlig side.

Saken oppdateres.

Penger har vært limet som har holdt de borgerlige partiene sammen. Den offentlige pengebruken har økt sterkt under Erna Solbergs styre. På den ene siden har regjeringen senket skattenivået for både bedrifter og privatpersoner. På den andre siden har den økt de offentlige utgiftene til stadig nye høyder.

Norske sentralbanksjefer har ikke for vane å refse landets utøvende myndigheter, men Norges Banks direktør Øystein Olsen var farlig nær ved å gjøre det i sin årstale i februar. «Siden 2014 har offentlig konsum og investeringer vokst til en rekordhøy andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien», sa han i talen. Ordene burde gjøre inntrykk på første rad, der statsminister Erna Solberg satt i visshet om at det er hun som er ansvarlig for denne utviklingen. Hennes første statsbudsjett kom nettopp i 2014.

Siden den gang har bruken av oljepenger økt fra 151 milliarder kroner til 244 milliarder kroner, regnet i løpende kroner. Veksten i Oljefondet har gjort det mulig. Til tross for den galopperende økningen i pengebruken, har regjeringen holdt seg innenfor den såkalte handlingsregelen, altså regelen om ikke å bruke mer enn 3 prosent av Oljefondet i statsbudsjettet.

Solberg har ført tradisjonell høyrepolitikk i den forstand at hun har kuttet skattene. Men hun har ikke vært i stand til å iverksette del to av Høyres økonomiske filosofi, å redusere offentlige utgifter. Hun har vært nødt til å gjøre opp statsbudsjettene i en uhellig allianse av sentrumspartier med kostbare hjertesaker og et populistisk Frp, som skal ha sitt til «folk flest». Det blir ikke innstramminger av slikt.

Allerede i februar beskrev sentralbanksjefen alvorlige sykdomstegn i norsk økonomi. Fastlands-økonomien har et stort og stigende handelsunderskudd med utlandet. «Slik det ser ut nå, er den forventede avkastningen av Oljefondet ikke tilstrekkelig for å dekke det handelsunderskuddet som har vokst frem for Fastlands-Norge», sa Olsen til Aftenposten.

Det var før koronaen rammet landet. Oljefondet blør penger. I forrige uke var beholdningen krympet med 1330 milliarder kroner. Det tilsvarer et helt statsbudsjett. I tillegg utstedes det ukentlig milliardpakker til både næringsliv, helsevesen og innbyggere for å håndtere den pågående krisen.

Det betyr, når vi engang våkner til en ny hverdag på den andre siden av koronakrisen, at den økonomiske virkeligheten er helt annerledes enn hva den var i februar 2020. Oljefondet har gått på en smell, og vi har tært kraftig på reservene våre. Ikke nok med det, næringsliv og arbeidsliv kommer til å være i knestående i lang tid etterpå, noe som svekker skatteinngangen til både stat og kommuner.

Hvis regjeringens budsjettkonferanser har vært en kamp på kniven til nå, vil de neste konferansene bli det rene blodbadet.

Det utfordrer samholdet på borgerlig side. Avstanden mellom de ulike partienes mål og visjoner er store. Solberg kan ikke lenger bruke penger som et politisk bindemiddel. Det vil ikke lenger være rom for å gi etter for de enkelte partienes hjertesaker. Tvert om blir det behov for å stramme inn. Nå må regjeringen begynne å prioritere på ordentlig.

Spørsmålet er om et borgerlig samarbeid som spriker i alle retninger, er rustet til å tåle en tøff økonomisk nedgangsperiode. Vil det rakne dersom det ikke lenger er plass både skattelettelser, bompengekompromiss, økte jordbrukssubsidier, kostbare velferdsordninger og dyre klimatiltak?

Erna Solberg må sette sin lit til at krisetiden bringer partiene nærmere hverandre, eller at den nye økonomiske situasjonen disiplinerer samarbeidspartiene. De må dempe forventningene om å få uttelling for sine egne hjertesaker.

Det springende punktet er Frp. Partiet gikk ut av regjering fordi det ikke oppnådde nok «blanke seire» til å rettferdiggjøre regjeringsdeltakelsen overfor egne velgere. Hvor sannsynlig er det at Frp, som nå er i opposisjon, er villig til å strekke ut en hånd til Solbergs mindretallsregjering? Koronakrisen kan, når den har ebbet ut, skape en ny politisk krise.

På forsiden nå