Korona kan gjøre landsmoder av Erna Solberg

Velgerne slutter opp om lagkaptein Erna Solberg i en krisetid. Kan hun vinne nye valg?

Saken oppdateres.

Erna Solberg har vært statsminister i Norge siden 2013, og klatrer stadig oppover på lista over de lengstsittende regjeringssjefene her i landet. Likevel har oppslutningen om henne vært skiftende. Særlig i perioder med splid og uro i regjeringen har mange etterlyst en mer bestemt statsminister. «Jeg ville ikke valgt akkurat de ordene»-frasen hun flere ganger har brukt om regjeringskolleger med drøye utspill, ble av flere politiske kommentatorer betegnet som tafatt ledelse.

Dette var før koronakrisen. Tre uker etter at regjeringen innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, flokker velgerne til både Høyre og statsministeren. En meningsmåling utført for NRK viser at Høyre går fram hele 5 prosentpoeng i oppslutning. Videre svarer 55 prosent at de anser Solberg for å være best skikket som statsminister, mens 28 prosent peker på Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre. Det er en forbedring på 12 prosentpoeng i favør Solberg siden forrige statsministermåling.

Det viser at befolkningen setter pris på måten statsministeren har håndtert krisen på. Nå er det ikke uvanlig at folk slutter opp under sine ledere i urolige tider. Når kriser truer, eller en står overfor en fiende (i dette tilfellet en usynlig fiende), setter vi gjerne vår lit til at kapteinen skal lose oss inn i tryggere farvann.

Denne «slutt opp om din sjef»-effekten betinger imidlertid at sjefen utviser godt lederskap. Det er ingen selvfølge. Statsminister Erna Solberg kom da også skjevt ut av startgropen i den tidlige korona-fasen. Myndighetene ble oppfattet som nølende. Skulle barna fortsette å gå i barnehage og skole? Regjeringen hadde ikke noen gode svar. Foreldre begynte på eget initiativ å holde barna hjemme, flere kommuner stengte skolene sine. Da statsministeren i Danmark, Mette Fredriksen, holdt en gripende alvorstale til det danske folket, gjorde det sterkt inntrykk i Norge også. Rødt-politiker og Farmen-kjendis Mimir Kristjánsson rykket like godt ut i VG og etterlyste en statsminister i Norge.

Vendepunktet kom 12. mars. Erna Solberg presenterte et batteri av tiltak for å bremse smittespredningen i Norge. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner ble stengt. Det samme gjaldt arrangementer, treningssentre og virksomheter som tilbyr ulike former for kroppspleie. Strenge karanteneregler ble innført. Det norske samfunnet ble satt på sparebluss.

Siden dette har Solberg vært i «ruta» både sent og tidlig, økonomiske krisepakker har blitt rullet ut i ekspressfart. I tillegg har hun hatt overskudd til å snakke direkte til folk, om det så er på «Lindmo» i NRK eller på barnas pressekonferanse. Både partimålingen og statsministermålingen viser at hun har lykkes med å skape tillit ute blant folk.

Før koronakrisen så det bekmørkt ut for Solbergs mannskap. På meningsmålingene var Høyre nede på det laveste nivået på ti år. For de andre regjeringspartiene var situasjonen enda verre. De slet med å komme seg opp til sperregrensen. Et gjenvalg i 2021 fortonte seg som en stadig fjernere tanke.

I politikken er imidlertid intet umulig. En plutselig og uforutsett hendelse - som en pandemi - kan snu opp ned på den politiske situasjonen. Hvis Erna Solberg kommer ut av krisen som en slags ny landsmoder, kan hun få det styringstillegget hun trenger for å hente inn en ny valgseier.

Det er langt dit. Vi er fortsatt i en tidlig fase i epidemien. Opposisjonspartiene bestreber seg på å være konstruktive i en krisesituasjon. Også de slutter opp om vår utøvende makt, altså regjeringen, når det røyner på. Partipolitikken legges til side. Selv ikke Sylvi Listhaug (Frp) har noe polariserende budskap nå om dagen.

Fredsperioden i norsk politikk vil ikke vare evig. Koronatiltakene er kanskje effektive når det gjelder å begrense smitte, men det er ikke bare sykdom som slås ned. Økonomien rammes hardt og vi har allerede passert 300 000 arbeidsledige. Denne situasjonen vil skape ny uro og usikkerhet som regjeringen må håndtere.

Opposisjonen vil ikke være like tålmodig. Høy ledighet og sosial usikkerhet er, unnskyld uttrykket, et lissepasning til venstrepartier på velgerjakt. Likeledes vil et Senterparti som lenge før koronaen snakket mye og høyt om regjeringens slappe forsvars- og beredskapspolitikk, komme sterkere på banen med kritikk.

Når samfunnet etter hvert er mer i normalt gjenge, vil også det politiske livet i Norge bli mer som vi kjenner det. Erna Solberg kan komme styrket ut av krisen, men da må hun fortsette å håndtere den på en måte som tåler politiske angrep.

 
På forsiden nå