Teatrene for kjappe til å permittere

På grunn av koronakrisen permitterer Trøndelag Teater nesten alle ansatte.

Institusjonsteatrene har et samfunnsoppdrag og burde gå en ekstra runde før de permitterte nesten alle ansatte. Her fra musikalen «Jesus Christ Superstar» (Olve Løseth og Silje Lundblad) ved Trøndelag Teater.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Teatret er ikke alene om det, de nasjonale scenene i Oslo og andre regionteater gjør det samme. Når publikumsinntektene uteblir, er det forståelig at teatrene må ty til permitteringer. Likevel virker det som om permitteringene er unødig omfattende. Store deler av inntektene til institusjonsteatrene kommer fra det offentlige, og de har fått i oppgave å levere kunst og underholdning til folket. Det burde være mulig å holde noen flere i arbeid til å gjøre akkurat det.

Som Adresseavisen skrev i går, permitterer Trøndelag Teater 153 ansatte helt eller delvis. De aller fleste ved teatret har jobber hvor de er direkte involvert i forestillingene. Siden forestillingene er avlyste, sier det seg selv at arbeidsoppgavene forsvinner.

MANDAGENS LEDERARTIKKEL: Trøndelag selvberget med koronatester

Samtidig kunne teatrene prøvd å tenke nytt i en vanskelig tid. Det finnes andre plattformer enn tradisjonelle teaterscener der skuespillere kan formidle scenekunst. Alle konsertene som går for «fulle hus» på Facebook, vitner om at det er et sug etter levende musikk, selv om musikkscenene har stengt dørene. Gjennom den offentlige støtten som scenekunstinstitusjonene mottar, har de fått et samfunnsoppdrag i å formidle kunst av høy kvalitet til publikum. Med det som bakteppe, burde teatersjefene ha gått noen ekstra runder, funnet andre arbeidsoppgaver og nye måter å jobbe på. På den måten kunne noen færre blitt permittert. Trøndelag Teater skal ha ros for at de mandag delte den kritikerroste forestillingen «Begynnelser» (2016) på sin Facebook-side.

Det er forståelig at arbeidsgiverne permitterer for å sikre økonomien best mulig. Likevel bør virksomheter som fortsatt beholder store deler av inntektsgrunnlaget gjennom offentlige midler, gå ei ekstra mil for å holde ansatte i arbeid i ei krisetid. Forbundsleder Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund har et poeng når han ber teatrene ikke skyve ansvaret over på Nav, som allerede er overbelastet.

Generelt bør alle virksomheter passe seg for å bruke permitteringer som en rask og enkel utvei. Krisepakker fra staten har gjort det billigere for bedriftene å permittere staben. Økte dagpengesatser gjør den økonomiske belastningen mindre for de ansatte, men det må likevel ikke permitteres på «autopilot».

MIDTNORSK DEBATT: Professor i epidemiologi: De mest utsatte må beskyttes i minst ett år

På forsiden nå