Vi trenger mer silotenkning

Kornsiloer omgjøres til leiligheter, studentboliger eller kunsthaller. De siloene vi fortsatt har bør brukes til det de ble designet for, å lagre korn.

Namsos 30. august 2019 Namsos med "Vinsjan på kaia" og Malte Danielssons bilde av DDE. Samt en daycruiser på havna i Namsos.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

«Kornsilo i Penthouse-drakt», skrev Aftenposten i 2007, da det gamle landemerket i Namsos framsto i ny prakt. Kornsiloen, som i 50 år hadde rom for 2000 tonn korn, kunne nå skilte med 51 leiligheter i det som ble omtalt som gamle Nord-Trøndelags første skyskraper.

Selv har jeg vært på toppen av siloen, i 1991. Den gangen sammen med «After Dark», bandet som skulle legge opp som cover-band og gjenoppstå som D.D.E. Det var mitt initiativ som lokalavisjournalist å ta bandmedlemmene til topps i sakens anledning, kanskje i et underbevisst forsøk på å illustrere bandets prosjekt som en luftig idé. Uansett kunne jeg konstatere at utsikten fra siloen var upåklagelig. Jeg skjønner godt at det er attraktivt å bo der.

Det er ikke bare i Namsos at gamle kornsiloer er blitt fylt med nytt innhold. På Grünerløkka i Oslo fikk «Studentsiloen», 226 studenthybler og leiligheter i en ombygd kornsilo, Oslo bys arkitekturpris i 2002. På Sørlandet har et Kunstsilo-prosjekt i Kristiansand til en halv milliard kroner satt sinnene i kok. Prosjektet går ut på å restaurere en gammel kornsilo til et moderne kunstmuseum, med blant annet den såkalte Tangensamlingen, en kunstsamling til en verdi på 300 millioner kroner som er gitt av milliardæren Nicolai Tangen, den ferske sjefen for Oljefondet.

Kornsiloenes særegne karakter og sentrale beliggenhet har gjort mange av dem til attraktive objekter på eiendomsmarkedet. De kan bli boliger eller få annet innhold, eller rives til fordel for nye formål som mangedobler eiendomsverdien.

Men hva med siloenes opprinnelige funksjon, å lagre korn? Er det ikke lenger behov for det?

Noen siloer er fortsatt i drift, som en del av landets ordinære kornomsetning. Det gjelder blant annet Trondheim kornsilo. Men der det en gang var kornmagasiner i nær sagt enhver bygd (250 i 1850), har vi sluttet helt å lagre korn for lagringens egen skyld. Vi har ikke lenger beredskapslagre i Norge.

Dette har vært et politisk stridstema helt siden beredskapslagring av korn ble avskaffet i 2003. Særlig Senterpartiet, men også andre partier, har tatt til orde for å gjenopprette kornlagre for å styrke den nasjonale beredskapen. I 2018 ba et flertall i Stortingets næringskomité om at regjeringen skulle legge fram en plan for beredskapslagring av korn.

KrF var en del av dette flertallet. Etter at partiet i fjor gikk inn i regjeringen, har imidlertid flertallet fordunstet. I statsbudsjettet for 2020, som ble lagt fram i fjor høst, avviste regjeringen å følge opp kravet til Stortingets næringskomité. «En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk», konkluderte regjeringen. Ergo er det unødvendig å bruke penger på å lagre korn.

Dette var før korona. Det er derfor et interessant spørsmål om pandemien kan bidra til å endre regjeringens oppfatning om hva som kan være realistiske krisescenarier for framtida. Når vi i dag ser hvordan et virus nærmest har lammet verdens økonomiske systemer, bør det være egnet til å utvide politikernes forestillingsevne og kriseforståelse.

Felleskjøpet Agri vurderer å selge Norges største kornsilo, Stavanger havnesilo. Anlegget har en lagringskapasitet på 195 000 tonn korn og 30 000 melasse som brukes til dyrefôr, og skal være det største i sitt slag i Skandinavia. Havnesiloen ligger midt i et attraktivt boligområde, og vil trolig oppnå en formidabel verdiøkning dersom området omreguleres til boligformål

Det er ikke første gang Felleskjøpet Agri har forsøkt å selge den gigantiske kornsiloen. Forrige gang, i 2014, endte Felleskjøpet i stedet opp med å kjøpe ut sin medeier, det delstatlige selskapet Cermaq (tidligere Statens kornforretning). Felleskjøpet ga etter for press fra blant annet landbruksorganisasjonene, og sikret at anlegget fortsatt var tilgjengelig for en mulig funksjon som nasjonalt beredskapslager for korn.

Om en ønsker å gjeninnføre beredskapslagring av korn, særlig sett i lys av koronapandemien, vil det være et lite fornuftig tidspunkt å rive landets desidert største kornsilo. Samtidig kan en ikke forlange at Felleskjøpet «holder av» havnesiloen i Stavanger i en evighet i tilfelle det en eller annen gang skal komme til bruk som beredskapslager.

Nå trenger vi en politisk avklaring: Skal vi styrke norsk matberedskap eller ikke? Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum garanterer å gjeninnføre beredskapslagring dersom partiet kommer i regjering etter neste valg. Nå vil vi gjerne høre hva de øvrige partiene mener.

På forsiden nå