Mer Venstre-trøbbel i vente når samfunnet normaliseres

Koronaviruset tok knekken på det meste. Til og med lederstriden i Venstre.

Saken oppdateres.

Bråk og splid i Venstre har vært normalen i norsk politisk debatt de siste årene. Om det så gjelder distriktsopprør iscenesatt av en vestlending partileder Trine Skei Grande skal ha omtalt som «bygdepsykopat», strid og utmeldinger i forbindelse med regjeringsdeltakelsen eller Grandes mye omtalte utskjelling av partifelle Abid Raja over åpen mikrofon.

Den siste store striden i partiet, lederstriden, kulminerte med at Grande trakk seg som partileder og statsråd. Det gjorde hun etter påstander om at hun hadde utmanøvrert partiets valgkomité ved å tilby utfordrerne Sveinung Rotevatn og Abid Raja statsrådsmakt i bytte mot lojalitet. Grande trakk seg dagen før Norge ble satt i karantene, da regjeringen innførte etterkrigstidens mest inngripende tiltak for å bekjempe koronaepidemien.

Normalt sett ville Grandes avgang satt fyr i Venstre-teltet. Minst seks aktuelle kandidater, kanskje flere, ville knivet om lederposisjoner i partiet. I god Venstre-tradisjon ville maktkampen trolig blitt spilt ut for åpen scene helt fram til landsmøtet som var berammet sist helg.

Venstre ble imidlertid, i likhet med landet forøvrig, satt i en unntakstilstand som følge av koronaviruset. I Venstres tilfelle førte det til at freden senket seg over partiet. Det mest omdiskuterte temaet i Venstre-kretser for tiden er kulturminister Abid Rajas hårsveis. Selv om den kan oppfattes som oppsiktsvekkende, sier det likevel noe om fraværet av splitt og hersk i partiet.

Koronakrisen overskygger interne problemer. Partiets fire statsråder jobber på spreng med krisehåndtering. Ingen av dem, som alle nevnes som aktuelle til lederposisjoner, har tid til å drive kampanje for partiverv. Det samme som kan sies om de to sittende nestlederne i partiet, Terje Breivik og Ola Elvestuen. Breivik er parlamentarisk leder og styrer arbeidet i Stortinget. Elvestuen sitter i finanskomiteen og har ansvaret for koronaforhandlingene med de andre partiene. Trine Skei Grande sitter på sin side i selvpålagt karantene og styrer partiorganisasjonen hjemmefra.

Status er derfor at partiets lederskap fungerer, selv om det er fragmentert og omfangsrik. Når en ytre fiende truer, i dette tilfellet et virus, slutter en rekkene. Også i Venstre.

Da kan det bli en større utfordring når det etterhvert lempes på koronatiltak og samfunnet skal nærme seg en normalsituasjon. Da kan uenigheter og maktspill i Venstre komme til overflaten igjen. Selv om man vanskelig kan bebreide et parti for å ha for mange ledertalenter, inviterer det store antallet kandidater til en komplisert lederdebatt. Det som forsterker problemet er at landsmøtet til Venstre neppe kan gjennomføres før til høsten. Det er lenge å leve med en uavklart ledersituasjon.

I partiorganisasjonen meldes det om tydelig lederskap og klar ansvarsfordeling i dagens situasjon. Det spørs om det kan vedvare. Når «vanlig» politikk igjen skal utøves, vil det åpenbart være krevende at ingen i partiledelsen sitter i regjeringen. Dessuten skal vi ikke glemme at Grande trakk seg etter en strid der nestleder Ola Elvestuen var en sentral aktør. Det er ikke gitt at samarbeidet i ledelsen går som smurt når koronatåka letter.

 
På forsiden nå