Signert torsdag 12. september 2013

Kvinner bærer halve himmelen

Noen møter setter mer spor enn andre, og enkelte håndtrykk setter spesielle avtrykk. Noen mennesker omgir seg med en ro, karisma og naturlig verdighet som gjør at man lytter til dem med en egen várhet og interesse.

Saken oppdateres.

Dr. Denis Mukwege er en slik mann. Mukwege er kollega, men en kollega utenom det vanlige. Den kongolesiske mannen og gynekologen har valgt å vie sitt liv og legegjerning til kvinner som har blitt utsatt for grove voldtekter og overgrep i det herjede hjemlandet DR Kongo.

Dr. Mukwege ble i år invitert til Olavsfestdagene, der de markerte stemmerettsjubileet ved å rette søkelys mot kvinner i en annen del av verden, hvor de lever under helt andre forhold enn oss. Med sitt rolige vennlige vesen ga dr. Mukwege oss et lite innblikk i en verden så brutal og grotesk at det er vanskelig å begripe. Han beskrev en hverdag ved sitt sykehus, der kvinner og barn kommer inn etter å ha blitt utsatt for de verst tenkelige seksuelle overgrep, utført av gutter og menn fra ulike militære grupper og militser. Mukwege og hans kolleger har siden sykehuset åpnet på slutten av 90-tallet operert 40000 kvinner med ødelagte underliv.

I østlige Kongo er voldtekt av jenter og kvinner ondskap satt i system, som det har vært i mange kriger. Seksualisert vold benyttes som en strategi for å ødelegge; ikke er det bare den enkelte kvinne som blir fysisk og mentalt ødelagt, men familier, nærmiljøer og samfunn blir revet fra hverandre fordi det ofte er kvinner som er de bærende i samfunnene. Når de ødelegges, faller også verden rundt dem sammen. Det er nettopp det som er hensikten for dem som står bak denne ondskapen. Dette er ikke en krig mellom land eller etniske grupper, det er mest av alt en krig om å få herredømme over verdifulle naturressurser, som østlige Kongo har mye av. Ødelagte kvinner gir ødelagte lokalsamfunn. Da blir det enklere for snuskete kompanier å få tak i naturressurser som ligger i nærheten.

Ofte kommer unge soldater inn i landsbyer, kvinner blir tatt mens de arbeider ute på jordene. De voldtas gjerne med mennene eller familiemedlemmer tilstede, bare for å gjøre skammen og ydmykelsen enda større. Mange av ofrene rømmer til skogs, og takket være slike som Mukwege og andre som jobber for å hjelpe disse kvinnene, får de mulighet til å komme tilbake til livet. Mange blir utstøtt fra sine familier og landsbyer, og det er opprettet et senter der noen får mulighet til å leve videre.

«A war against women is a war against life.» Ordene tilhører Denis Mukwege. Legen som har valgt å hjelpe sitt lands kvinner og leve risikabelt, i stedet for å leve og jobbe trygt her i Vesten. Mukwege har allerede mottatt FNs menneskerettspris og Olof Palme-prisen. Han er i år nominert til Nobels Fredspris, for sitt arbeid for å få verden til å forstå at den seksualiserte krigføringen mot kvinner må stoppes for å få til fred i disse områdene. I fjor sto han på talerstolen i FNs sikkerhetsråd og holdt appell om hvor ille situasjonen er. En måned etterpå ble han forsøkt drept i et attentat hjemme i Kongo. Hans kamp for kvinnene, mot militsene og deres kriminelle bakmenn ble en for stor trussel for enkelte. Sammen med familien rømte han til Europa. Men Kongos kvinner gråt, og det ble satt i gang kampanje blant hans tilhengere for å få ham overtalt til å komme tilbake. Det gjorde han, og nå bor han inne på sykehuset der han jobber lange og krevende dager for å lappe sammen kvinner og barn som har fått livene ødelagt i en kynisk krigføring om diamanter og mineraler.

«Kvinner bærer halve himmelen» er et tradisjonelt ordtak i Kongo. Kvinnene er selve limet i samfunnet, og selv om ondskapen rammer dem spesielt hardt, er de sterke, og fortsetter modig å leve sine liv. Mennesker som Denis Mukwege hjelper dem i kampen, og jeg bøyer meg i støvet for både mine utsatte medsøstre og for en slik legekollega, som orker å kjempe for sitt lands kvinner og for fred på denne måten.

dr.klm@lykkeligsomliten.no

På forsiden nå