Fjellvettregel nummer åtte; vend i tide - det er ingen skam å snu, fungerer også i politikken. Men ikke for ofte.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) hadde ikke noe valg. Samtlige arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner sa nei til sykelønnskuttet han fremmet for de med minst inntekt. Det ble oppfattet som et brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) av både NHO, LO, UNIO, KS, VIRKE, YS, Spekter og Akademikerne. I tillegg ville forslaget neppe fått flertall i Stortinget.

Hvordan er det mulig å ha så dårlig politisk gangsyn? Svaret er at statsråden og hans mange dyktige folk ikke hadde drøftet saken med partene i arbeidslivet før statsbudsjettet ble fremmet. Nå lover Eriksson dialog før nye forslag som berører trepartsamarbeidet mellom arbeidslivet og myndighetene. Det burde være en selvfølgelighet fordi det er en del av IA-avtalen.

Økonomisk er det ubetydelig for statskassen – 21 millioner kroner på statsbudsjettet. For den enkelte som ville ha blitt rammet, var kuttet dramatisk. Det innebar å doble inntektsgrensen. For å få sykepenger måtte inntekten være minst 88000 kroner. Regjeringen kaller det en teknisk justering og nekter for at det var et brudd med IA-avtalen.

Det er bedre med en regjering som snur i tide og innser sine feil, enn en som tviholder på dumme og usosiale forslag. Næringslivets Hovedorganisasjon, som har mange medlemsbedrifter som gjerne ville ha endret sykelønnen, reagerte slik på statsrådens retrett: –Det er realt og klokt gjort av arbeidsministeren å trekke forslaget.

NHOs holdning viser at arbeidsminister Robert Eriksson i det minste burde tatt en telefon til PR-byrået First House, der tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sitter. Da han i 2006 forsøkte å endre sykelønnen og påføre arbeidsgiverne en større andel av utgiftene, var det overraskende nok LO som solidarisk satte foten ned. Det ble en meget pinlig seanse for statsråden som måtte bakke ut. Nå er det NHO som beviser at partene holder sammen.

Det handler om den norske modellen. Og da skal statsråder trå varsomt. Ellers blir «tekniske justeringer» til politiske kriser.