Kronikk torsdag 12.02.2009

Fem feil om Darwin

Det er i år 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han ga ut «Om Artenes Opprinnelse». Verdens viktigste teori har aldri stått sterkere enn i dag.

Saken oppdateres.



Over hele verden skal Darwin-året 2009 markeres med fynd og klem. I Trondheim har NTNU-Vitenskapsmuseet blant annet en egen Darwin utstilling som åpner i dag, 12. februar, og flere andre arrangementer, foredrag og publikasjoner er på trappene. Med dette ønsker man å sette fokus på én av de viktigste vitenskapsmenn som har levd, og idéen hans om hvordan livsformer utvikler seg. Det er vanskelig å få øye på noen annen teori som så til de grader har endret vårt syn på verden. Læren om evolusjon ved naturlig utvalg gjør det mulig å forklare livets mangfold og kompleksitet ved hjelp av en allmenn naturlov.

Tre utsagn

Darwins teori er samtidig så enkel at alle kan forstå den, og den består av tre utsagn:

Alle organismer lager flere avkom enn det som kan overleve. Hvis alle levende vesener som ble født også vokste opp og formerte seg, så ville verden bli overfylt i løpet av kort tid. Torsk kan bli kjønnsmodne etter seks år, og det går kanskje ti år før de dør. Én eneste hunn-torsk gyter åtte millioner egg hvert år som kan befruktes. Anta at alle disse overlever til kjønnsmoden alder og danner nye avkom, og at alle disse igjen danner nye avkom. Hvis alt avkom i alle generasjoner overlever til de er formeringsdyktige, så vil alle verdens hav bli tømt for saltvann på mindre enn tretti år og i stedet bli fylt med torsk, fra topp til bunn, alle med opphav i denne ene torskemoren.



Ulike individer har ulik overlevelsesevne og formeringsevne. En hvitfarget hare vil lettere unngå å bli spist av en sulten rev enn en brunfarget hare når snøen har lagt seg. Fioler som avgir sterk duft tiltrekker seg flere nattsvermere enn fioler med lite duftstoffer, og insektene sørger for pollinering og frødannelse.



Forskjeller i overlevelsesevne og formeringsevne er ofte arvelige. Det finnes gener som koder for vinterpelsfarge og det finnes gener som koder for produksjon av duftstoffer. Individer som bærer på gener som koder for gunstige egenskaper vil ha en tendens til å overleve lenger og få flere avkom enn andre individer. Gunstige gener og egenskaper vil derfor spre seg mens mindre gunstige egenskaper vil gå tapt fra bestander. Det er dette som kalles evolusjon ved naturlig utvalg.



Innenfor biologi er det ingen uenighet om at evolusjon foregår og at naturlig utvalg er den viktigste evolusjonære kraften. Det finnes imidlertid en utbredt skepsis mot utviklingslæren i samfunnet forøvrig. De mest hardnakkede motstanderne er å finne blant religiøse fundamentalister, men også mange andre synes å tro at utviklingslæren ikke er spesielt godt fundert.

Fem innsigelser

Argumentene som fremsettes går ofte igjen, og følgende fem innsigelser er de som oftest dukker opp:

1. «Tilfeldigheter kan ikke danne komplekse strukturer».

Dette er riktig, men naturlig utvalg er ikke en tilfeldig prosess. Tilfeldige prosesser i evolusjonen, deriblant mutasjoner, vil ikke i seg selv føre til økt kompleksitet. Dette kan bare skje når det foregår naturlig utvalg. Fravær av seleksjon fører ofte til tap av kompleksitet. Dyrearter som går over til å leve i mørke omgivelser, som huler, vil ofte miste synet etter en tid. Dette skjer ikke fordi det er spesielt gunstig å ikke kunne se, men fordi mutasjoner i øye-gener ikke selekteres bort selv om de ødelegger synssansen til dyrene.



2. «Mutasjoner er skadelige og kan ikke gi opphav til tilpasninger».

De fleste mutasjoner er skadelige, og disse fjernes fra bestander av individer ved hjelp av naturlig utvalg. Noen mutasjoner er imidlertid gunstige for bærerne, noe som er påvist i mange laboratorie-eksperimenter. Disse vil medføre bedre tilpasning til miljøet og vil derfor øke i utbredelse.



3. «Komplekse tilpasninger kan ikke utvikles gradvis fordi de første stegene i utviklingen ikke er fordelaktige. Øyne og andre komplekse organer kan bare eksistere når alle delene er på plass og fungerer sammen slik de skal».

Dette er ikke riktig. Mange komplekse strukturer, som øyne og vinger, fremviser ulik grad av kompleksitet hos ulike arter. Man overlever lenger med særdeles primitive øyne, som kanskje bare skiller lys fra mørke som hos flatormer, enn om man ikke har øyne i det hele tatt. Ofte er det dessuten slik at komplekse organer utvikler seg ved små endringer av strukturer som allerede eksisterer, og som i utgangspunktet har andre funksjoner. Fjær ble antagelig brukt til varmeregulering før fugler begynte å fly. Flaggermusvinger utviklet seg fra hudlapper på forben og ga mulighet til glideflukt fra tre til tre.



4. «Man har ingen fossile funn av overgangsformer mellom hovedformer for liv – det er mange «missing links».»

Dette er også feil. Slike overgangsformer er funnet mange ganger for en hel rekke livsformer. Archaeopteryx lithographica er ett eksempel på flere fossile arter som binder sammen dinosaurer og fugler. De fleste trekkene til denne arten er typiske dinosaurtrekk, mens noen trekk (inklusive fjærene) er typiske fugletrekk. Tilsvarende overgangsformer er funnet mellom mennesker og aper, og mellom pattedyr og eggleggende virveldyr, for å nevne noen.



5. «Utviklingslæren er ikke vitenskapelig fordi den kan ikke testes, ingen tenkelige observasjoner kan motbevise den».

Et hav av observasjoner kan motbevise utviklingslæren. Hvis man finner en eneste liten ekornfossil, eller fossiler av andre pattedyr, i noen hundre millioner år gammel stein, da vil utviklingslæren umiddelbart bli lagt død. Den forskeren som fant en slik fossil ville dessuten bli svært rik og berømt.



Utviklingslæren ligger til grunn for mye av den formidable suksessen man kan vise til innenfor naturfagene de siste tiårene, fra å kunne utvikle medisiner mot sykdommer til å forstå hvorfor arter varierer fra sted til sted. Den gjør oss i stand til å forstå verden og forbedre samfunnet. Det er derfor grunn til å feire mannen som først kom på den utrolige idéen at naturlig utvalg kan forklare det meste av livet slik det fremstår.



stenoien@ntnu.no

 
 
På forsiden nå