Kommentar mandag 30.03. 2009

Grønt og traust i sentrum

Senterpartifolk som måtte føle at partiet står i fare for å bli smittet av de røde i regjering, har lite å frykte.

Saken oppdateres.

Det nye programmet på hele 120 sider som partiet nå går til valg på, gjør partiet enda grønnere i kjernesakene: Økt satsing på fornybar energi, grønne arbeidsplasser, grønn samferdsel, grønt næringsliv. Partiet som har «hjerte for hele landet», vil at folk skal ha arbeid, skole og omsorg der de bor. De rundt 500 programforslagene ble banket gjennom på tre kvarter i går morges, etter årets korteste natt. Overgangen til sommertid gjorde ikke natten lenger etter en vellykket landsmøtefest for sosiale senterpartister.

Partiet går inn for å utrede høyhastighetstog mellom Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger, utvikling av bybane i de store byene, og vil opprettholde Hurtigrutens kostbare seilingsrute med daglige anløp mellom Bergen og Kirkenes. Feltene utenfor Lofoten og Vesterålen skal fredes for oljeutvinning i den kommende fireårsperioden. I motsetning til Arbeiderpartiet vil Sp reversere sykehusreformen og avvikle den statlige styringen av sykehusene. Nå skal eierskapet overføres til folkevalgt regional styring, et nivå som ikke finnes etter at regionreformen ble skrinlagt. Men ulike allianser av fylkeskommuner skal kunne ta ansvar for sykehusene, forklarer partiledelsen.

Helgens landsmøte har ikke vært preget av andre tilløp til kontro¿verser enn det stortingsrepresentant Ola Borten Moe skapte med sitt debattinnlegg mot den såkalte SV-staten. Han ønsket å trekke opp grensene mellom Sp og SV i sentrale verdispørsmål, og påpekte at Sp står for liberale verdier med individet i fokus og skepsis til statlig styring. Bare unntatt det som gjelder landbruksoppgjør og boplikt, kunne man legge til.

Utfallet av de få sakene som kunne dratt Sp nærmere SV og Arbeiderpartiet i en del verdispørsmål, forteller at Borten Moe er helt på linje med de brede strømningene i partiet. Det er ikke SV-politikk når Senterpartiet sier fortsatt ja til statskirken, nei til heldagsskolen og vil gjøre SFO frivillig. Partiet vil beholde kontantstøtten, men gjøre den mer målrettet. Foreldrene skal fortsatt ha mulighet til å velge å være hjemme med sine små barn. Det er i tråd med Senterpartiets grunnleggende konservative familieverdier.

I familie- og likestillingspolitikken er den mest radikale programposten vedtaket om en tredeling av fødselspermisjonen mellom mor og far, der de kun kan bestemme fordelingen av den siste delen. Tilløpet til kvinnekamp fra Senterungdommen nådde ikke frem. De tapte slaget om verneplikt for kvinner. Men bare det at et slikt vedtak kommer opp i Senterpartiet, forteller om en tendens i retning av et mer allment orientert parti enn det som handler om næringspolitikk, samferdsel, landbruk og distrikt.

Senterpartiet vil arbeide for en likelønns¿pott ved lønnsoppgjøret. Det er både kvinne- og distriktspolitikk. De fleste arbeidsplassene for kvinner i distriktene er lavtlønnsyrker innen helse og omsorg, i den kommunesektoren som Sp vil gi bedre vilkår. Vedtaket om skattelette for enslige bidrar ikke til å flytte Sp nærmere SV og Ap i skattepolitikken.

Landsmøtet har vært en oppussing og fasttømring av velkjent senterpartipolitikk. Partiet er klar på hva som forener og hva som skiller deres politikk fra det som regjeringspartnerne står for. Partiet står også etter dette landsmøtet solid plantet i sentrum, men med tilbøyeligheter både i retning venstre og høyre på det politiske spekteret. I Sp kan det meste forhandles om, om nødvendig, hvis partiet tjener på det gjennom praktiske resultater.

Det eneste som er absolutt hellig for Senterpartiet, er et evig nei til EU. En ny EU-debatt med tanke på søknad om medlem¿skap er heller ikke aktuell for Ap, og utelukket for SV. Hvis velgerne vil, og vil det sterkt nok, kan Soria Moria II bli mer enn et drømmeslott for maktglade senterpartister.









 
På forsiden nå