Kronikk mandag 27.04. 2009

Farlige barn? Matens undervurderte betydning

Hvorfor er barnet ”farlig”? Det er mange faktorer som påvirker et barn, ikke minst maten.

Saken oppdateres.

Det er vist at dårlig ernæring, matintoleranse, matmorfiner og for lite sunt fett påvirker hjernen og derigjennom adferd. Vi har ikke alle samme biokjemi. Melk og hvete passer ikke for alle.



Hjernen forbruker en stor del av vårt energiforbruk ved hvile, og trenger alle næringsstoffene. Et kosthold som består av mye ”junkfood” gir lite næringsstoffer, noe som svekker hjernes funksjon. Junkfood gir kun glede til smakssansen, men lite for kroppens ”maskineri”.



Det er høy aktivitet i hjernen, det dannes hele tiden nye nervebaner som trenger rikelig med næringsstoffer, ikke minst sunt fett. Barnets hjerne krever mye flerumettet fett like før fødsel. Fettet er viktig både for nervecellenes oppbygging og for ”kontaktstoffene” mellom nervecellene. Da er det viktig at mor har rikelig med omega-3 i kroppen og i kostholdet. Ellers kan hun ha litt lite å overføre til barnet. En rekke psykiske lidelser ser ut til å kunne bedres med tilførsel av omega-3, eksempelvis hyperaktivitet, depresjon, autisme, schizofreni og ADHD. Mors svangerskapsdepresjon kan muligens bedres med mer fet fisk eller omega-3.



Forskerkonferansen ”Lipids for the brain” i Oslo 2008 viste betydningen av fet fisk, vår beste kilde for omega-3, med fettsyrene EPA og DHA. Lille ”Per” var deprimert, ville ikke leve lengre. Men med tran og omega-3 tilskudd, fikk han livsgleden tilbake.



Enzymmangel skaper problemer

Det er en del som mangler enkelte viktige fordøyelsesenzymer, enzymer som fordøyer proteiner. Vi vet ikke hvorfor, årsaken kan være blant annet feil tarmflora eller en arv. Dette gir problemer med å fordøye noen spesielle proteiner på den rette måten. Normalt skal proteiner nedbrytes til sine enkelte deler (aminosyrer). Men for disse personene blir det dannet små rester (peptider) som vandrer inn i blodet, inn i hjernen og ut i urinen der de kan påvises. Det gjelder proteiner rike på aminosyren prolin.



Disse peptidene oppfører seg som ”morfin / opiater”, og mennesker som har disse fordøyelsesproblemene er intolerante mot de prolinrike matvarene. Matmorfiner kan gi avhengighet og abstinensproblemer. De dannes fra prolinrike proteiner i melk (kasein) og korn (gluten). Tine innrømmer faktisk dette i sin reklame: ”Må ha det, bare må ha det”. Ja riktig, melk og brød kan føre til avhengighet og ”rus” – for en del personer.



Bedring ved kostomlegging

En ”sint” gutt ble anbefalt å endre kostholdet sitt, men moren mente at det kan vi gjøre i morgen – etter en bursdags feiringen samme kveld. Men gutten svarte NEI, tror du jeg vil være slik? En annen gutt som var en ”versting” allerede i barnehagen, med tiltak der og senere i skolen. Han er i dag en rolig gutt som mer enn gjerne forteller om hvordan det var å være ufrivillig ”versting”. Han kan fortelle om hvordan det var å ha en vond kropp – før han startet med sitt individuelt tilpassede kosthold. En annen kan fortelle om et sinne som oppstår etter å ha spist en feil matvare – ”Jeg skal aldri spise det mer”.



Foreldrene til et medfødt autistisk barn fikk vite at han ville bli så vanskelig at han måtte på institusjon ved skolealder. Hvordan har han det i dag, 9 år gammel? Han er ikke lenger autist. Han har fått mye hjelp, ikke minst et individuelt tilpasset kosthold. Problemene ligger i familien: da moren startet med samme kosthold mistet hun en del andre problemer som de opiate peptidene kan gi. Hun er blant annet ikke lengre dyslektiker.

Hvorfor ikke teste flere med skrive- og regneproblemer for matintoleranse?



Gluten og kasein

Det viktigste proteinet i melk er kasein, og det viktigste proteinet i hvete er gluten. Begge har en spesiell oppbygning som kan nedbrytes til ”matmorfiner” hos dem som mangler de nevnte fordøyelsesenzymene. Jo tidligere barn med problemer som uforklarlig sinne, ADHD og autisme testes for matintoleranse, jo raskere og større blir bedringen for dem som har dette fordøyelsesproblemet. Dette er ikke matallergi.



Vi som arbeider innen ernæring har ofte vanskelig for å se at noen helseproblemer kan skyldes melk og brød. De er grunnleggende i kostholdet, og de er med i alle måltider, hver dag. Da er det meget vanskelig å oppdage. Melk finnes blant annet i ferdige kjøttkaker, pølser, sauser og margarin. Hvete er også i mange produkter. Middagene har hos mange mer pasta enn poteter, ofte pizza, bagetter – brødvarer er jo så sunt! Men ikke for alle. En entydig adferdsbedring på endret kosthold, berettiger kostholdet – hvis adferdsproblemene er større enn det å holde et individuelt tilpasset kosthold.



Urinprøve påviser proteinintolanse

Skal man vurdere om melk og brød er et problem, må man først ta en urinprøve (www.neurozym.com). Det er ingen vanlig urinprøve og de fleste leger har ikke kjennskap til den. Viser urinprøven matmorfiner, må man leve fullstendig uten melk og hvete i en lang periode for å se om fraværet gir bedring. Hvis det gir abstinens, er det et tegn på at man er ”avhengig”.



Jeg var også en av dem avviste at melk og brød kan gi ”verstinger”. Men etter å ha lest mer om dette, ser jeg en overbevisende sammenheng for mange. Men ikke for alle.



Totalt avhold

For å avklare om melk og brød er årsaken, bør ”verstingen” i en overgangsfase bo sammen med familien i et fellesskap 24 timer i døgnet, med et kosthold som vil gi svaret: Totalt uten melk i en hver sammenheng, kun naturlig glutenfrie produkter og ikke sukker. Etter en abstinens, vil mange få et bedre liv – også mange av foreldrene. Dette kan være den beste hjelpen for disse fortvilte barna og deres foreldre, og bedre enn medisinering på sikt. Det er ikke enkelt å holde et individuelt tilpasset kosthold, det krever forståelse i hele miljøet.



Hele apparatet rundt ”verstingen” – lokalmiljøet, venner, familie, kriminalomsorg, barnevern, politi og konfliktråd må ha kunnskap om matintoleranse og adferd, aktuelle matvarer og hvor viktig det er at dette blir påvist for dem det gjelder, og at individuelt tilpasset kosthold opprettholdes.



Ta gjerne kontakt for mer informasjon.



(Foto: Hommedal, Marit)

Foto: Hommedal, Marit

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå