Leder mandag 04.05. 2009

Når de svake må betale

Saken oppdateres.

En hjelpeverge i Trondheim er anmeldt for å ha tappet en psykisk utviklingshemmet kvinne for penger. Hvis hjelpevergen blir funnet skyldig, er dette ikke bare et lovbrudd, men en moralsk forkastelig handling. Det viktigste ved denne saken er likevel at systemet med hjelpeverger åpenbart ikke fungerer godt nok.

Det anses som en borgerplikt å påta seg oppgaven som hjelpeverge for personer som trenger hjelp i juridiske og økonomiske spørsmål. Arbeidet skal normalt gjøres uten at man får vederlag, og systemet er basert på tillit. Siden det stort sett er pårørende som fungerer som hjelpeverger, kan dette anses som en akseptabel ordning, selv om det finnes mange eksempler på at også pårørende misbruker systemet.

Adresseavisens avsløring av et aktuelt tilfelle i Trondheim viser likevel at ordningen har flere svært problematiske sider. Her er det snakk om en hjelpeverge som er oppnevnt av overformynderiet – som har godkjent at hun skal få 500 kroner i timen. Dette er en praksis man kan sette spørsmålstegn ved, siden vergemålsloven sier at en verge kun har krav på å få dekket nødvendige utlegg.

Hjelpevergen skal dessuten ha tatt seg betalt for langt mer arbeid enn vedkommende har utført. Dette har vært mulig fordi systemet er basert på tillit. Timelister fra en hjelpeverge blir normalt ikke undersøkt nærmere. Kritikkverdig er det også at overformynderiet anså saken som ute av verden da hjelpevergen betalte tilbake pengene. Først etter påtrykk fra bofellesskapet der den psykisk utviklingshemmede kvinnen bor, ble saken politianmeldt.

Det er altså slik at hvis man får hjelp av en pårørende eller en annen person påtar seg jobben, nærmest av idealistiske grunner, vil hjelpen være gratis. Hvis overformynderiet må oppnevne en hjelpeverge og samtidig gir hjelpevergen anledning til å ta seg betalt, må den som trenger hjelp, betale dyrt. I velferdsstaten Norge er det uakseptabelt at de aller svakeste må betale for å få nødvendig hjelp.

Vergemålsloven er fra 1927, og den ble vedtatt under helt andre samfunnsforhold enn vi har i dag. I tidligere tiår var det ofte storfamilien som ordnet opp når noen trengte hjelp. I dag er alt omsorgsarbeid i betydelig grad profesjonalisert. Loven er også blitt kritisert fordi den ikke tar hensyn til mindreårige asylsøkeres behov for hjelp og fordi overformynderiets kapitalforvaltning i mange kommuner er både tilfeldig og dårlig.

Det betyr at vi snarest mulig må få en ny vergemålslov. Et nytt lovforslag har ligget i departementet i fem år. Det nærmer seg en skandale. Loven skal beskytte personer som ikke har sterke pressgrupper i ryggen. Nettopp derfor må lovarbeidet prioriteres høyt.





 
        
            (Foto: SVORTE, KRISTIN)

  Foto: SVORTE, KRISTIN

På forsiden nå