Kommentar fredag 08.05. 2009

Medier i utakt med brukerne

BERGEN: Carl I. Hagen fikk det bekreftet enda en gang: Norske journalister er venstrevridde. Enda verre er det kanskje at journalistene også setter dagsorden.

Saken oppdateres.

Professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen startet Nordiske Mediedager i går med å legge fram en medieundersøkelse der både journalister, politikere og vanlige publikummere er intervjuet. Undersøkelsen viser blant annet det som har vært en vedtatt sannhet i mange år: Norske journalister er adskillig rødere enn resten av befolkningen. Hvis det bare var journalistene som hadde stemmerett i Norge, ville Arbeiderpartiet fått 78 representanter på Stortinget og SV 33. Fremskrittspartiet ville ikke fått et eneste mandat.



Carl I. Hagen har klaget over dette i mange år. Likevel gjorde han ikke noe stort poeng ut av saken da han deltok i en paneldebatt etterpå, kanskje fordi han innser at Fremskrittspartiet får fullt gjennomslag i mediene selv om ytterst få journalister stemmer på dem. Han kan også trøste seg med at blant medlemmene av Stortingets presselosje er situasjonen annerledes. Der er det borgerlig flertall. Høyre det største partiet foran Arbeiderpartiet, Venstre og SV. Til og med Fremskrittspartiet får stemmer av enkelte medlemmer i presselosjen.



Medieundersøkelsen viser også at både journalistene selv og i enda større grad politikerne mener at det først og fremst er mediene som setter den politiske dagsorden i Norge. Hele 70 prosent av stortingspolitikerne sier at det er slik. Aarebrot mener at nærmere 90 prosent av dem mener det, de vil bare ikke si det høyt. Spørsmålet er da om vi har en venstrevridd dagsorden her i landet. Det er ikke sikkert. SVs Audun Lysbakken sa under paneldebatten at journalister som stemmer til venstre kan være enda hardere med sine «egne» politikere enn de er med de borgerlige.



Det ser ut til å være helt vanlig at journalistene bedriver journalistikk mot sin egen overbevisning. Medieundersøkelsen viser at hele 84 prosent av dem mener det er for mye kjendis-stoff i norske medier. Det kan umulig være slik at det bare er 16 av de resterende prosentene som lager alt dette kjendisstoffet. Mye tyder på at journalistene gjør som sjefene ber dem om. De skriver om Alexander Rybak og Britney Spears, selv om de egentlig ikke har lyst. Og sjefene kan merke seg at en stadig større del av befolkningen også synes det er for mye, både av sport og kjendiser. 57 prosent mener det er for mye sport, 64 prosent for mye kjendisstoff. Mer enn en tredjedel mener også at det er for lite utenriksstoff og kultur. Og kjønnsforskjellene er ikke store.



Norske medier er altså ikke i takt med sine brukere, selv om de som svarer i slike spørreundersøkelser kan ha en tendens til å gjøre seg prektigere enn de er. Medier i utakt med brukerne, og særlig med framtidas brukere, var et tema som gikk igjen under Nordiske Mediedager i går. Trond Giske var inne på det samme i et foredrag som først og fremst var en gjennomgang av ulike medietrender. Mediene har vært sent ute med å fange opp publikums endrede vaner, og de har en struktur som ikke er tilpasset utviklingen. Dette oppdager mediene samtidig med at annonseinntektene raser. De får dermed to betydelige problemer å hanskes med samtidig.



Men aldri så galt at det ikke kan være godt for noe. Flere av dem som hadde ordet i går sa at det gjelder å satse seg ut av krisen. De aller fleste var også enige om at de som legger vekt på kvalitet, vil overleve. La oss håpe de har rett. Kvalitet koster, og hvis kvaliteten skal seire, må mediene ofre noe annet.







 
        
            (Foto: Hommedal, Marit)

  Foto: Hommedal, Marit

På forsiden nå