Leder onsdag 20.05. 2009

NTNUs dilemma

Saken oppdateres.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes tar et modig steg når han våger seg ut i åpent lende med en diskusjon om universitetets fremtid. NTNU er så viktig for Trondheim at det ikke bare må bli en diskusjon i aksen mellom Gløshaugen og Dragvoll.



Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet. I kraft av sin størrelse og posisjon er NTNU av største verdi for Trondheim. Fremtiden for NTNU vil påvirke utviklingen for hele byen. Derfor er det et klokt signal fra Digernes at han ønsker en åpen diskusjon om universitetets veivalg.



Digernes sa til Adresseavisen i går at universitetet bør slanke utdanningstilbudet, ha færre spesialiseringer og satse på mer forskning. Vi velger å tolke rektoren dit hen at han ikke signaliserer at NTNU skal legge ned hele fagretninger. Utfordringen er derfor først og fremst at universitetets fakulteter og institutter må snevre inn hvilke fagområder det skal satses på, og hvilke områder som helt eller delvis skal overlates til andre.



Uansett hva man mener om en slik spissing, er det liten tvil om at universitetet i dag sliter med et grunnleggende dilemma: Skal NTNU være et breddeuniversitet med vekt på yrkesutdanning, eller skal det bli et toppuniversitet på noen utvalgte områder?



NTNU har prøvd å være begge deler, men har definitivt hatt størst suksess som breddeuniversitet. Denne delen av NTNUs rolle er å være en avansert yrkesskole, som leverer sivilingeniører og lærere til det norske samfunnet, for å uttrykke det svært forenklet. På enkelte områder har universitetet også greid å levere forskning i verdensklasse. Likevel er ikke NTNU i nærheten av sine egne ambisjoner. Målet er å bli blant Europas ti fremste innen teknisk- naturvitenskapelige fag innen 2020. Selv med forbehold om at kriteriene for rangering av universiteter er gjenstand for diskusjon, er det bare å konstatere at det er veldig langt igjen, når NTNU på verdensbasis i dag rangeres på plasser helt ned mot 300.



Gapet mellom ambisjon og virkelighet gir grunn til å spørre hvilke forutsetninger et lite universitet i verdens utkant har for å bli blant de beste i Europa? Ambisjonen ble reist for at NTNU kan delta i den internasjonale kampen om de klokeste hodene blant forskere, lærere og studenter. NTNU kan uansett ikke velge strategi på helt fritt grunnlag. Det er en del av universitetets samfunnsoppdrag at det også skal være «yrkesskole». I diskusjonen om resultater og mål er det lett å glemme at ethvert universitet også har en rolle som kulturbygger og samfunnskritiker.



Derfor må det et langt stykke på vei fortsatt være slik at NTNU satser både på bredde og på nisjer.













 
På forsiden nå