Kronikk tirsdag 16.06. 2009

Behovet for moralsk tenkning

Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet.

Saken oppdateres.

Adresseavisen trykket 11. juni kommentator Trygve Lundemos upresise oppsummering av foredraget jeg holdt på KrFs folkemøte 9. juni. Mitt hovedanliggende var å vise at det liberale sekulære samfunn trenger fornyet vekt på moralsk energi for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet svekkes som samfunnslim. Fordi ensidig vekt har vært lagt på vitenskapelig fremdrift, lider kulturen av manglende tilsvarendevekt på medmenneskelig varme.

Les Trygve Lundemos kommentar

Det er beklagelig å snakke om at moral er tabubelagt idag. Man blir straks stemplet som moralist. Like fullt er institusjonaliseringen av omsorg moralfilosofisk bekymringsverdig. Måten eldre skipes bort til kalde byråkratiske institusjoner er nedverdigende, psykiatrien eksploderer, hele generasjoner forsvinner i abort, barnevernsbarn misligholdes og den seksuelle frigjøringen går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet. I dagens hedonistiske klima der omsorg, ansvar og troskap anses som gammeldags, våger mennesker knapt å inngå forpliktende partnerskap. Norge har rundt en million eneboere. Moralsk anarki fører til at menneskeverdet og livskvaliteten forringes. Det er på høy tid med en etisk opprustning som kan bidra til ny vekt på solidaritet og det gamle nestekjærlighetsbegrepet.



Europas toneangivende filosof, ateisten Jürgen Habermas påpeker at man har vært for rask til å kaste fra seg den religiøse etikken som kan tilføre den sekulære stat et bedre moralsk fundament. Dette trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Han etterlyser i boken The dialectics of secularization etisk-religiøse overbevisninger og rasjonelle religiøse argumenter som kan tilføre den sekulære stat det fundament som trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Habermas er i likhet med en rekke filosofer bekymret over det moralske forfallet i Europa. Han sier det er viktig å bygge på den religiøse etikken, fordi den verdiliberale stat åpenbart ikke makter å tilstrekkelig motivere borgerne til solidaritet.





I denne sammenheng rettet jeg under det etter hvert beryktede foredraget skarp kritikk mot likestillingskampen. Dynamikken mellom kjønnene forringes dersom likestilling blir et ideal som krever at kvinnen skal bli lik mannen. Det opprinnelige konstruktive fokus på stemmerett og likeverd har utviklet seg til å bli en knallhard kamp mot mannen. Hvor ble det av vennskapet? Må vi sloss om absolutt alt? Dagens kvinner er dyktige til å fremsette knallharde krav, men lite opptatt av å sette krav til egen adferd. Det er på tide å snakke om likeverd, et begrep som åpner for større forståelse for de genetiske forskjellene mellom kjønnene. Når kjønnskampen går så langt at kvinner som liker å lage mat for å glede mannen blir uglesett, er vi i ferd med å få et mannsfiendtlig samfunn. Andre kulturer har tradisjoner der kvinner fra tidlig alder undervises om kjønnsforskjeller og oppmuntres til å imøtekomme mannens seksuelle behov. Norske feminister har en del å lære av våre utenlandske søstre. Jeg har stor forståelse for at mange norske menn heller velger feminine kvinner fra Russland, Thailand eller afrikanske land. Disse er i det minste opptatt av å ta seg godt ut, glade i å lage mat og dyktige til å tilfredsstillemannen seksuelt. Å betegne utenlandske kvinner som sexdukker er en ufyselig karakteristikk som bekrefter norske kvinners diskriminerende holdninger.





Som født og oppvokst utenfor Norges grenser, har Adresseavisen dog rett i at jeg ofte ser tema fra andre sider enn det tradisjonelle. Forøvrig har jeg ingen tilknytning til bedehusmiljøer og er ingen kirkegjenger blant konservative kristne, men forsvarer likevel deres rett til å bli møtt med respekt på lik linje med andre minoriteter. Det var underlig å merke seg at Lundemo har et negativt forhold til viktige deler av norsk historie. Jeg trodde virkelig at Trondheim som landets eldste hovedstad var stolt av sin tilknytning til både Olav Tryggvasson og Olav den Hellige.





Ingen av oss vil ha tilbake tiden da dobbeltmoralske pietistiske prester avviste ugifte gravide piker på kirketrappen. Men slik pendelen ofte svinger fra den ene ytterlighet til den andre, er dagens samfunn iferd med å legitimere en hedonistisk livsførsel som medfører at egoismen får råderett. Det må altså ateister som Habermas til for å minne om verdifulle sider ved de ti buds etikk. For hvordan går det i et samfunn dersom det blir akseptabelt å lyve? Og bedra hverandre? I dag er det en sterk tendens til å degradere troendes rasjonelle argumenter i det offentlige rom. I et slikt klima er det lett å glemme at såkaltesekulære verdier i europeisk sammenheng nettopp har et religiøst opphav. De er således ikke verdinøytrale. Nå for tiden får man derimot det historieforfalskende inntrykket av at det var opplysningstidensateister eller marginale Human Etisk Forbund som har oppfunnet av det humane menneskesynet. HEF representerer kun 1.7 % av den norske befolkning med statutter som stort sett består av kristen etikk, bareminus gudstro. Bevegelsen er så godt som ikke-eksisterende i utlandet og representerer forrykende lite originalt moralfilosofisk materiale.





Det var derimot kristendommen som la grunnlaget for det humane menneskesynet. Først når kristendom vant terreng i det romerske imperiet kom oppgjøret med slaveriet og innføringen av et nytt menneskesyn som ga verdi til alle uansett kjønn, etnisitet eller klassetilhørighet. Det var den kristne teologien i middelalderen og den spanske skolastikken som danner det moderne grunnlaget for det man i dag kaller menneskerettighetene, ifølge Habermas. Både toleranseprinsippet og likeverdstanken har sitt utspring her, med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen? Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet.

hsherlan@online.no

Les kommentaren: Bør vi ta henne på alvor?

 
 
På forsiden nå