På den annen side fredag 07.08. 2009

Den gamle, gule plata til Giske

Denne fikk indirekte en viss oppmerksomhet under åpningen av kulturminneåret 2009, da ministeren trakk fram sin egen ungdoms platespiller for på folkelig vis å illustrere viktigheten av de kulturminner som tilhører vårt hverdagsliv.

Saken oppdateres.

Det kan være små og ubetydelige ting for de fleste men som for den enkelte er viktige gjenstander som representerer lenker til fortiden. Individ- og sosialhistorie blir dermed vevd sammen i felles minner og stemninger ,og skaper sammenhenger som gir følelse av tilhørighet til grupper, steder, begivenheter osv. Noen sier at slikt også bidrar til styrke, identitet og trygghet og sånn er med på å skape positiv livskvalitet. Det er nok mulig, men jeg kan også godt tenke meg situasjoner i vår store, globale landsby hvor også det motsatte kan være tilfelle.



Men Giske og jeg kan i alle fall møtes i et felles minne om platespilleren og de gule vinylplatene. Mer usikkert er det om vi deler de samme minnene om kveldene i Kleiva og hopprenene i Gråkallbakken, sistnevnet nå i en tilstand av ruin og et sår i landskapet. Akkurat som Uglabakken, skøytebanen på Myra, Kolstadjordet og slalombakken i Blyberget hvor vi spente på oss ovlange slalomski av tre med skrudde stålkanter (sløvet av strøsanda på glattisen ned gamle Oslovei) og ”langreima” rundt lærskoan. Hvor er de blitt av, disse barndommens og dagligivets minnesteder? Disse svake sporene etter gammel lokal sports- fritids- og idrettsaktivitet danner til sammen et slags ”idrettslandskap” som også er vesentlige ”hverdsagsminner”, og som også er i ferd med å forsvinne. På bekostning av hva?



”Livet, det er stort det!” sier Odd Børresen i en sang. Det samme kan sies om dagliglivet. Kan vi ta vare på såp mye? Skal vi ta vare på alt? Dette er viktige spørsmål, og uten et klart svar vil mening, sammenheng og opplevelse i kulturarven bare bli til brokker og bruddstykker som verken gir mening, insikt eller opplevelse. De som steller med Kulturminneåret 2009 gir dette svaret: ”Dagliglivet har få begrensinger og rommer stor variasjon¿Temaet favner vidt, både sosialt og i tid, og omfatter videre både materiell og immateriell kulturarv¿I sammenheng med kulturminner dukker begrepene identitet, kultur og kulturarv opp¿ I globaliseringens tidsalder mister vi ikke interessen for røttene våre, snarere tvert i mot. Interessen for den nære historien og våre omgivelser øker. Kulturminnene aktualiseres og gis mening i en ny sammenheng.”



Dette er selvfølgelig en god begrunnelse for hvorfor kulturarven også skal omfatte hverdagslivets materielle og immaterielle spor. Men det gir liten forståelse av hvordan man i så fall skal klare å håndtere disse mangfoldige og allesteds nærværende kulturminnene i en verne- og dokumentasjonssammeheng. Kulturminner har en helt konkret funksjon i vår tid som opplevelses-, kunnskaps-, og identitetsbyggere. Men det gir samfunnet også noen utfordringer, for det legges beslag på ressurser, kompetanse, areal og organisering hver gang noe blir vernet.



Spørsmålet om klare målsettinger, gode begrunnelser og tydelige prioriteringer trenger seg derfor på med en nødvendighet og en konsekvens som ikke er drøftet og problematisert i tilstrekkelig grad. Mangfold og flertydighet er elementer i dagliglivets kulturminner som åpenbart er vesentlige kvaliteter som bør legges til grunn for en fremtidig værnestrategi på området. Men hvordan f.eks tilgodese den ”individuelle fortellingen” kontra den ”kollektive historien” som også er en vesentlig hvalitet i slike kulturminner? For å sette det på spissen: Er det viktig å ta vare på den gamle, gule plata til Giske fordi ministeren fikk tårer i øynene av å tenke tilbake på sin ungdom? Neppe, men det kan være en begrunnelse at dette objektet er et ikon og dermed representerer en periode og rn (stor) gruppe mennesker som senere har øvd vesentlig innflytelse på samfunnsutviklingen.



Uansett må vi utvikle en betydelig mer presis forståelse av fenomenet ”hverdagens kulturminne” i forhold til den etiske, estetiske og epistemiske verdi de representerer i den store sammenhengen.



Axel.christophersen@vm.ntnu.no











 
På forsiden nå