Kronikk tirsdag 18.08. 2009

Tror våre politikere at man kan teste barn til dannelse?

Politikernes tro på at kartlegging er veien til kunnskap om små barn vekker bekymring.

Saken oppdateres.

Barnehagene befinner seg i et krysspress; det nye barndomssynet som anerkjenner barn som "human beings", ikke som "human becomings", på den ene siden og på den andre siden signalene som sendes fra politisk hold om økt bruk av kartlegging og et instrumentelt læringssyn gjennom politikernes forventing til barnehagens som læringsarena. I Stortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen som ble lagt fram rett før sommeren skriver regjeringspartiene at de vil språkkartlegge alle 3 åringer i barnehagen. Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at de vil innføre tilbud om førskole i barnehage for alle 5-åringer som ikke har barnehageplass. SV har som mål å innføre en ordning med 12 timer obligatorisk kjernetid i barnehagen for femåringer. Senterpartiet vil ha obligatorisk språktest av alle fireåringer. Høyre vil innføre obligatorisk kartlegging av grunnleggende ferdigheter ved fireårskontrollen, og i forbindelse med skolestart vil de kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter. Hva er disse grunnleggende ferdighetene? Innbefatter disse kartleggingene også barnas sosiale evne og evne til fantasi? Hvordan skal en ordning med førskole i barnehagen organiseres?



Disse partienes ønsker om en skolebarnehage og holding til bruk av kartlegging og testing i barnehagen står i sterk kontrast til den nye formålsparagrafen for barnehagen. Høsten 2008 vedtok Stortinget enstemmig to nye formålsparagrafer. En for barnehagen og en for skolen. Formålsparagrafen for skolen trådde i kraft 01.01.09, mens formålsparagrafen for barnehagen er på vent fordi regjeringen ønsker å sende forslag om private barnehagers rett til å fastsette bestemmelser om tro og livssyn på høring. I begge har begrepet oppdragelse blitt erstattet av danning.



Hva menes med begrepet danning? Kan man bruke begrepet dannelse i barnehagen, hvis kunnskap og læring er blitt noe på forhånd bestemt som kan kartlegges og testes? I den nye formålsparagrafen for barnehagen står det at " Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.(...)" I Kvalitet i barnehagen kan man lese at danning forstås som et videre begrep enn oppdragelse: "Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet." Bernt Gustavsen skriver i boken Dannelse i vor tid (1996) at dannelsesprosesser alltid begynner hos enkeltpersoner i deres unike livserfaring. Dannelsestankens pedagogiske mål er i dette perspektivet at kunnskapen begynner i hvert enkelt menneskes egne forutsetninger, behov og vilkår for å skaffe seg kunnskap. I den klassiske formen er dannelse å betrakte som en bevegelse, der mennesket bryter opp fra hverdagen, beveger seg ut i det ukjente og siden vender hjem igjen med ny erfaring. Forståelsen av begrepet danning har historisk vært i en pendelbevegelse mellom en prosess med utgangspunkt i det personlige og det subjektive, og danning som noe ensidig objektivt, noe man kan oppnå. Å forstå dannelse som objektiv kan settes i sammenheng med oppdragelse i en mer tradisjonell utviklingspsykologisk forståelse og et reduksjonistisk syn på barn. Historisk er det mange eksempler på en forståelse av begrepet dannelse som et spørsmål om å "foredle" mennesket. Kritikere av et slikt syn har imidlertid fremhevet at en slik forståelse er begrenset av en moraliserende idealisme, som har gjort mennesket ute av stand til å være skapende. Enkeltmenneskets egne erfaringer blir tilsidesatt med et slikt danningssyn. Det gjør mennesket til objekt og kan derfor sies å være uforenelig med en forståelse av danning som er aktuell i dag.



Hvordan man skal forstå danning i barnehagen bør komme fram gjennom drøfting av begrepet ved førskolelærerutdanningene, i barnehagene, men også på politisk nivå. Gustavsens forståelse kan sies å være i sammenheng med det synet på læring som er nedfelt i Rammeplanen for barnehagen (2006) hvor det vektlegges at barnet selv er aktivt i sin læringsprosess. I barnehagen skjer læring gjennom en gjensidighet mellom barn og voksne, hvor barnet selv er en sentral aktør. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Ved å høyne kravet til pedagogtettheten og øke kravet til kompetanse hos assistentene vil man på en langt bedre måte ivareta barns danning i barnehagen, enn ved å bruke kartlegging og tester som flytter fokus fra barn som medskapere av kunnskap og kultur til bekymring over deres mangler og utilstrekkelighet.



I ngen av stortingspartiene bruker begrepet danning i sine nye program for valgåret, men i de ulike partiprogrammene finner man mange eksempler på partienes mål om å innføre testing og kartlegging i barnehagen. Ut fra Kvalitet i barnehagen kan vi altså lese at Regjeringspartiene vil språkkartlegge alle treåringene i barnehagen. Språk omtales her ikke i flertalls form, og dette kan bli en norsktest, med særlige negative følger for flerspråklige barn som kan bli stigmatisert. Små barn kommuniserer dessuten i stor grad nonverbalt. Retten til medvirkning svekkes når kartlegging settes på dagsorden. Dersom barn skal virke med, må personalet lytte aktivt til barns ulike måter å agere på, ikke bare fokusere forhåndsdefinerte områder. Regjeringen skal utarbeide en veileder for hvordan denne kartleggingen skal foregå. En fare ved å innføre en slik nasjonal veileder er at troen på objektive verktøy for å måle overdrives.



I barnehagen skal barna få utfolde skaperglede og utforskertrang, og ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Hvis barnehagen i tråd med den nye formålsparagrafen skal ivareta barns danning må barndommens egenverdi anerkjennes og barna må møtes med tillit og respekt, ikke slik som flere politiske parti vil ha det, med kartlegging og testing.



Knut.Kvaran@dmmh.no











 
 
På forsiden nå