Kronikk torsdag 10.09. 2009

Utviklingshemning og valgdeltakelse

Siden årtusenskiftet har vi fått tydelig dokumentert at tjenester til personer med utviklingshemming ikke har utviklet seg i takt med vedtatte mål. Hva skal til for at personer med utviklingshemning velger å stemme?

Saken oppdateres.

Arbeidsplasser forsvinner, avlastningstilbud rasjonaliseres bort og helsetilbudet svekkes. Dette skjer til tross for idealer om likeverdig deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, og til tross for vedtatte lover som skal sikre gode levekår. Personer med utviklingshemning er i større grad enn mange andre direkte avhengig av vedtak som fattes og ikke minst av at vedtak følges opp i form av ressurser og god tjenestekvalitet. Den forringelsen i tjenester som skjer nå, kommer som følge av at politiske vedtak ikke etterleves, og dette bør politikerne stilles til ansvar for.



Personer med utviklingshemning har liten plass i ordskiftet omkring et valg, dels fordi det er få av dem som stemme, og dels av at de er så få. I følge Helsedirektoratet har ca. 20000 personer i Norge diagnosen psykisk utviklingshemning. Med andre ord utgjør de en minoritet i det norske samfunnet. De fraviker derfor betegnelsen «folk flest», og tiltrekker seg ikke et sterkt fokus under valgkampen, slik som skattetyngede og bilister. Men de har erfaringer som det er viktig at politikerne blir klar over. Derfor skal personer med utviklingshemming oppfordres til å benytte stemmeretten ved årets valg, slik at politiske saker som er av deres interesse kan bli løftet inn i politiske prioriteringer.





Rett til likeverdig deltakelse for alle er formelt på plass. I 2006 vedtok Norge FNs konvensjon om beskyttelse av funksjonshemmedes rettigheter. For første gang i verdenshistorien fikk vi en konvensjon som omfattet alle mennesker med funksjonshemninger, fra vugge til grav. Den omfatter alle aspekter, fra oppvekst og barndom, til utdannelse og samfunnsdeltakelse. Konvensjonens artikkel 29 omhandler deltagelse i politikk og samfunnsliv, og den påpeker at landene skal sikre likeverdig valgdeltagelse med tilpasset informasjon og tilrettelagte stemmeprosedyrer for personer som trenger det.



Vi vet lite om hvor mange personer med utviklingshemning som bruker stemmeretten sin her i landet. Engelske studier tyder på at valgdeltakelsen er lav. Ved parlamentsvalget i Storbritannia i 2001 fant man at bare ca. 30 % av de stemmeberettigede personene med utviklingshemning sa de hadde stemt, sammenlignet med ca. 70 % i befolkningen ellers.





En grundigere undersøkelse etter valget i 2005 viste at det slett ikke hadde blitt noe bedre, heller tvert om. Bare ca. 20 % av stemmeberettigede personer med utviklingshemming hadde stemt mot over 60 % i befolkningen ellers. Internasjonale studier har vist at personer med utviklingshemning som bor sammen med sine familier i langt større grad stemmer ved valg enn personer som bor i bofellesskap/bolig med omsorgsstøtte. Personer som bor i bofellesskap benytter stemmeretten dersom en eller flere andre i bofellesskapet stemmer.



Hva skal til for at personer med utviklingshemning velger å stemme? En svensk avhandling peker på at utviklingshemmedes valgdeltakelse henger sammen med familiens interesse for politikk, og at politiske beslutninger drøftes i hjemmet. Politisk engasjement kan dessuten vekkes ved at en deltar aktivt i lag og organisasjoner. Eksempler på dette er gruppa «Aktiv i egen organisasjon» som er en del av Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU. Her drives politisk skolering som har som mål at utviklingshemmedes stemmer skal høres, og at deres rettigheter som samfunnsmedlemmer skal tas på alvor.





FNs konvensjon om beskyttelse av funksjonshemmedes rettigheter kan muligens påvirke våre holdninger, men vårt syn på oss selv og andre i spørsmål om demokratiske spilleregler bør tydeligere inn i skolen og oppdragelsen vår. Skolen har et ansvar for å gi personer med utviklingshemning opplæring om samfunnsforhold, herunder betydningen av å delta med sin stemmerett og konkret informasjon om hvordan en deltar i valg. På samme måte som andre elever i videregående skole, må de oppfordres til å ta del i prøvevalg og slik skaffe seg erfaringer om hvordan en kan la sin stemme telle med.





Hvis vi skal ha håp om å øke valgdeltagelsen hos personer med utviklingshemming, må vi dessuten forholde oss aktivt til noen faktorer som hindrer deltagelse i dag. For det første må en fjerne praktiske hindre for valgdeltakelse. Den som skal avgi stemme, må kunne komme seg til stemmelokalet med valgkort og legitimasjon eller få anledning til å forhåndsstemme. Dette krever planlegging hvis det er behov for ledsager og/eller transport. I stemmelokalet må velgeren få hjelp til å sette seg inn i hvordan han/hun skal forholde seg under stemmegivning. Har personen behov for hjelp i stemmeavlukket, skal valgfunksjonærene hjelpe. Personer med utviklingshemming kan i noen tilfeller få peke ut sin egen hjelper i tillegg til valgfunksjonæren. Den som trenger ledsager eller bistand for å få stemt, må ikke hindres av økonomiske årsaker eller på grunn av manglende personalbistand.



For det andre må tjenesteytere være bevisst om at personer med utviklingshemning har fulle borgerrettigheter, og at dette omfatter retten til å stemme. Det viser seg at informasjon ofte holdes tilbake av omsorgspersonalet, muligens ut fra en tankegang om at personer med utviklingshemning ikke forstår hva det innebærer å delta i valg. Slike oppfatninger finnes også i befolkningen generelt. Noen mener fortsatt at personer med svekket forståelse ikke bør stemme eller at de mangler interesse for politikk.





Vi ser det som særdeles viktig at det nå kommer en egen tv-kanal for personer med utviklingshemning som kan formidle nyheter og politiske reportasjer som kan engasjere og kanskje inspirere til økt politisk deltakelse. For å øke interessen for politikk er det også viktig at politikere og politiske partier tar opp saker som er av interesse og dermed aktualiserer politikk og valgdeltakelse for personer med utviklingshemning.



Anna.Kittelsaa@svt.ntnu.no





















 
 
 
På forsiden nå