Kommentar onsdag 16.09. 2009

Den store foryngelsen

Jens Stoltenberg kan langt på vei takke kvinner og ungdom for valgseieren. Ap er ikke lenger et gubbeparti.

Saken oppdateres.

Partiet har gjennomgått en foryngelsesprosess. Arbeiderpartiet er dessuten blitt kvinnenes parti. Når valgforskerne har sett på alle bakgrunnstallene for årets valg, vil dette være en av de tydelige trendene.



Partiet som en gang hadde mannlige industriarbeidere som sin grunnstamme, er nå det største kvinnepartiet. Det var ikke slik da Gro Harlem Brundtland kom inn i ledelsen i et forgubbet parti. Ap hadde liten appell hos unge opposisjonelle mennesker og hos kvinnene. Det var SV som var de unge radikale og kvinnenes parti.



I de rødgrønne bastionene Nord- og Sør-Trøndelag er Ap størst uansett kjønn. Men Norfaktas meningsmålinger for Adresseavisen har vist at partiet står enda sterkere hos kvinnelige velgere enn hos mannlige i alle de midtnorske fylkene. Partiet står også sterkt hos yngre velgere i vår region, spesielt blant de under 30 år. Skolevalgene fortalte den samme historien: Ap hadde sterk fremgang, sammen med Høyre.



Kvinner er opptatt av saker som skole, helse, eldreomsorg i offentlig regi. Dette er typiske kvinnearbeidsplasser. Trygghet for velferdsstaten er Ap-slagord som har ekstra sterk appell til kvinner. Det hører med til bildet at et modernisert Ap fremstår som et parti der det er mulig for dyktige unge kvinner å nå opp i kampen om toppvervene.



Den økte oppslutningen fra unge velgere kan være et uttrykk for at dagens ungdom er mer moderate enn sine foreldre. De går ikke så lett til ytterpunktene, og kan finne seg til rette i sosialdemokratiet. Dagens politiske klima er tross motsetningene mellom rødgrønt og Frp-blått, mildere enn på 1970-tallet, med kvinnekamp, Nato-debatt og EU-kamp. Det store Ap har i dag rom for flere politiske nyanser enn i de sterke partiløvenes tid.



«Ørnen blant norske partier» stiger altså mot sky. Men selv med 35,5 prosent av stemmene, er det heldigvis langt frem til dominansen fra Gerhardsen-epoken. Professor Jens Arup Seip beskrev etterkrigstidens Norge som en ettpartistat under Arbeiderpartiet. Nå har partiet igjen styrket grepet på gamle bastioner – Hedmark, Oppland, Finnmark og begge Trøndelagsfylkene er rødere enn på lenge. I alle disse fylkene er Ap godt over 40 prosent, helt oppe på 47,2 i Hedmark.



De nye stemmene som har gitt Ap fremgang, kan ikke være hentet fra mange hjemmesittere, landets nest største «parti». Valgdeltagelsen endte på 75,4 prosent og har ikke vært lavere siden 1927. «Sofapartiets» størrelse blir forklart med mangelen på mobiliserende enkeltsaker og et klart alternativ til den rødgrønne regjeringen. Lavt fremmøte er ikke noe nytt, det har vi hatt i alle valg siden 1990-tallet. Det er et signal om likegyldighet og manglende engasjement hos en firedel av de stemmeberettigede. Men det kan også fortelle om et harmonisk samfunn hvor det er enighet om de store spørsmålene.



Det Ap ikke har hentet i sofakroken, har partiet spist på velgermarkene til de små miljøpartiene. De er sterkt svekket etter valget. Venstre-flokken er redusert fra ti til to mandater. Også KrF gjorde et dårlig valg, men har bare mistet ett mandat. De små i midten er blitt enda mindre. Hardest har det gått utover SV, som er blitt på størrelse med sin tidligere rødgrønne «lillesøster» Senterpartiet. Kristin Halvorsen trøster seg med at selv om hennes velgere har gått til Ap, har de likevel tenkt rødgrønt. Det er mager trøst – det er kjøttvekta som teller når posisjonene skal deles ut.



I forhandlingene om en ny regjeringsplattform vil Senterpartiet med tyngde kreve like mange og sentrale statsråder som SV. Det store spørsmålet er hvor store innrømmelser Stoltenberg vil gi til SV. Halvorsen har gjort sitt parti til en garantist for miljøsaker i regjeringen, særlig mot leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Selv om verken hun eller Liv Signe Navarsete har stilt noe ultimatum til Soria Moria II, er oljen kraftig sprengstoff under Stoltenbergs nye regjering.



Kanskje ligger «ungdomskilden» for Ap i en tøffere miljø- og klimapolitikk – hvis Stoltenberg ønsker å trekke flere unge, miljøengasjerte velgere inn i Ap-folden.















 
På forsiden nå