På den annen side torsdag 15.10. 2009

Ha det på badet

En titt på gamle interiørmagasin avslører at baderoms-estetikken har forandret seg vesentlig de siste tiårene.

Saken oppdateres.

Vinylgulv er ut, store fliser er in. Trendene skifter raskere enn den teknologiske utviklingen av badets nødvendige utstyr og badets grunnfunksjoner utvides. Nytelsen av et varmt bad var ikke lett tilgjengelig for dem som måtte fylle badestampen med kokende vann.



I dag kan vi lett fylle badekaret når som helst. Vi kan til og med nyte avanserte boblebad med integrert tv med oppvarmet duggfri skjerm og flytende fjernkontroll. Dette gjenspeiler at også kulturelle verdier endrer seg. Badet er ikke lenger et rom som bare skal tilfredsstille våre grunnleggende hygienebehov. Badet har blitt et rom for nytelse og selvpleie. Nytelse for kropp og øye betyr dessverre ofte høyt energiforbruk. Må det være sånn?



Moderne bad skal gjerne være store. Størrelsen på badet påvirker ikke bare hvor mye energi som trengs til oppvarming, men også hvor mange energikrevende ting vi får plass til i tillegg til dusj, do og servant. SSB viser at samtidig som boareal per innbygger har økt, har også andelen som har minst to bad økt. Mens 18 prosent av husholdningene hadde to bad eller flere i 1988 hadde tallet økt til 33 prosent i 2004. På den annen side har mange nybygde leiligheter trange bad, og interiørmagasinene tilbyr derfor gode råd for hvordan innredning og belysning kan bidra til å skape illusjoner av store bad samtidig som begrenset areal faktisk kan bidra til å holde energiforbruket nede.



Utvikling av belysningsteknologi har potensial for å koble energisparing til estetiske trender: Lamper med dimmere kan øke kosefaktoren på badet og spare strøm. Men den koselige stearinlysaktig stemningen kan friste oss til å plaske med enda mer badevann. Da kaster vi bokstavelig talt energisparingen ut med badevannet, også fordi energi spart på varme avgitt fra lamper må erstattes med mer energi brukt på oppvarming av husets varmeste rom.



Et annet slående paradoks er at energisparende belysning, slik som LED-lamper, også gjør det mulig å integrere belysningen i det våte element: Hele badekar kan lyssettes slik at du kan velge farge på badet etter humør, lys kan integreres i dusjgulvet, og du kan farge kaldvann blått og varmtvann rødt i kranen og dusjen. Det mest sannsynlige utfallet er at vi plasker enda lengre i dusjen. Badeannonsene fokuserer på at det er nytelse i hver dråpe vann som renner fra designdusjene. Sparedusjen ble dessverre aldri en designvinner, og de trendy dusjhodene med massasjedyser og regnfunksjon kan sprute så mye som 26 liter vann i minuttet.



Da er det jammen bra at vi har varmekabler som kan tørke opp fukten! Gamle stråleovner krevde nok mer energi enn dagens elektriske varmekabler. Og varme gulv gjør at vi tåler en grad eller to lavere baderomstemperatur. Slik sett har den teknologiske utviklingen vært på lag med både trender og energisparing. Men ved å skjule oppvarmingen i gulvet har vi også åpnet for en litt uhensiktsmessig trend med fliser i våre trehus: Mens tidligere generasjoner nøyde seg med et bad hver lørdag, hender det nå at alle familiemedlemmer dusjer opp til flere ganger om dagen. Siden dusjkabinett er langt mindre trendy enn flislagte dusjnisjer så må vi ha varmekabler under flisene for å tørke opp fukten. Den teknologiske utviklingen har altså åpnet for paradoksale baderomstrender som sammen med vår badekultur medfører høyt energiforbruk.



Energivennlige baderomstrender finnes, men fortsatt har både forbrukere og produsenter mye å tjene på mer bærekraftig sammenkobling mellom estetikk, teknologi og badekultur.





helen.gansmo@hf.ntnu.no











 
På forsiden nå