Leder onsdag 16.12. 2009

De store må ta ansvar

Saken oppdateres.

Et lite knippe land kan lettere greie det som 190 land i øyeblikket strever med, nemlig å bli enige om effektive kutt i utslipp av drivhusgasser.



Mandagens krise i klimaforhandlingene ble utløst av at en gruppe afrikanske land i noen timer boikottet forhandlingene. Utviklingslandene krever at industrilandene forplikter seg til å videreføre utslippsbegrensningene i Kyoto-avtalen. Utviklingslandene ønsker en slik løsning fordi det etter deres mening legger ansvaret for klimakrisen der den hører hjemme, nemlig på de rike industrilandene. I går ble krisen forsterket av at Kina anklaget industrilandene, og særlig USA, for at de løper fra sine moralske forpliktelser om utslippskutt.



Det er ikke det minste overraskende at disse konfliktene blir satt på spissen. Like fullt er det nå en reell fare for at det ikke vil komme en effektiv avtale ut av klimakonferansen. Det opprinnelige målet for københavnmøtet var en traktat der landene tar på seg juridisk bindende forpliktelser om utslippskutt. De siste ukene har det vært klart at det i høyden vil komme politiske forpliktelser ut av møtet. Paradokset i de siste dagenes forhandlinger er at fallhøyden er lavere og at motsetningene derfor er større nå enn de ville vært med en traktat i potten.



Et utspill fra Russlands president Dmitrij Medvedev signaliserer at noen av verdens ledere er i ferd med å miste troen på at 190 land greier å bli enig om en avtale som monner. Medvedev mener at USA, Kina, India og Brasil må koordinere sine forpliktelser, og at det er nøkkelen til en avtale. Den russiske presidenten sier riktignok at et slikt firelandssamarbeid må skje innenfor rammen av FNs klimakonferanse. Når Medvedev peker på at noen land må gå foran, er det likevel et viktig signal. Det er grunn til å tro at flere lands ledere tenker i samme baner. Vi kan derfor komme til å se initiativ de nærmeste to døgnene der en gruppe av land går sammen om å løse klimafloken. Vi kan også komme til å se slike konstellasjoner etter klimakonferansen.



En svak København-avtale vil øke behovet for at de store utslipperne går foran. Kina, USA, India, EU, Japan, og Russland står for over 70 prosent av CO2-utslippene. Det er enorme utfordringer som skal overvinnes selv for at fem land pluss Europa kan bli enig. Hvis klimakonferansen ender i fiasko, kan en slik gruppering likevel bli helt nødvendig for å bringe verden på sporet av effektive kutt i CO2-utslipp. Hvis de store blir enige, kan gravitasjonskraften påvirke andre land til å slutte seg til. Utfordringen ved et slikt spor er selvsagt at noen land kan falle for fristelsen til å melde seg ut av den internasjonale dugnaden for et klima som er til å leve med.

I en kritisk situasjon for klimaforhandlingene må de store landene ta ansva







 
        
            (Foto: SCANPIX DENMARK)

  Foto: SCANPIX DENMARK

På forsiden nå