Kronikk lørdag 23.01. 2010

Fosterbarn – og stolt av det!

Ja, jeg er stolt! Ikke av å ha en mor som ikke klarte å ta vare på meg, selv om hun gjorde sitt beste, heller ikke av å ha en far som har valgt ikke å ha noe med meg å gjøre.

Men jeg er stolt av at jeg har en mamma og pappa som har valgt meg, av mange tusen barn, fordi de vil ha meg akkurat som den jeg er, og ikke den jeg skulle ha vært eller kan bli. Jeg er stolt av at jeg har fått livet.