Kronikk lørdag 06.02. 2010

Frafall eller bortvalg?

Det må aksepteres og respekteres at ikke alle benytter seg av retten til videregående opplæring.

Saken oppdateres.

Mens kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at jobb nummer en i norsk skolepolitikk er å bremse frafallet i videregående opplæring, mener lederen i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, at frafall er sunt. Paulsen hevder at hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole. Hun går så langt som å si at fokuset på kampen mot frafall kan stigmatisere en hel gruppe elever som faktisk velger bort videregående skole med åpne øyne. Vi vil langt på vei støtte lederen i Norsk Lektorlag i at det trolig er slik at en gruppe unge mennesker er i stand til å ta rasjonelle valg, og det må de få lov å gjøre uten å bli stemplet som tapere! Det er nemlig et faktum at det ikke bare er snakk om et frafall i den videregående skolen, men i høyeste grad også om et bortvalg. Det må aksepteres og respekteres at ikke alle benytter seg av retten til videregående opplæring, i alle fall ikke til samme tid!



Utdanningspolitiker Hadia Tajik (Ap) hudfletter lederen i Lektorlagets holdninger, og sier hun er skremt over at Paulsen og lærere som jobber med elever i videregående godtar at elever dropper ut. Dette er Ap-politikeren nærmest forpliktet til å mene, for om det ikke uttrykkes klart i regjeringserklæringen eller styrende dokumenter, har de rødgrønnes utdanningspolitikk en betydelig instrumentalistisk dimensjon; gjennom økt satsing på skole og utdanning skal Norges konkurranseevne styrkes.



Publikasjonen «Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse» gir i tekst, figurer og tabeller et hovedbilde av utdanningssektoren. En interessant figur fremstiller en samleoversikt for videregående elever 2002-2007 og viser at

57 prosent fullførte på normert tid

12 prosent fullførte på mer en normert tid

7 prosent var fortsatt i videregående opplæring

7 prosent hadde gjennomført men ikke bestått

17 prosent hadde sluttet underveis.



Dette er forskningsbaserte resultater fra SSB som det er langt tryggere å forholde seg enn tall referert fra kvalifiserte synsere i den hete debatten om frafallet i videregående skole.



Om man vil dramatisere situasjonen, kan man selvsagt med bakgrunn i disse tallene også si at 1 av 3 ikke fullfører videregående skole. «Fullført» opplæring defineres i følge SSB som at eleven/lærlingen har bestått alle trinn i videregående opplæring som fører fram til vitnemål eller fag/-svennebrev. Imidlertid ser vi av tallene at det ikke er 1/3 frafall fordi en del elever gjør omvalg og befinner seg fortsatt i videregående opplæring, og en del elever fullfører men får ikke bestått. Det vil nærmet være krenkende å benevne ca 14 prosent som frafall i den forstand at det må være en menneskerett både å gjøre omvalg og å stryke til eksamen.



Mitt anliggende er ikke å bagatellisere utfordringene med å få flere til å lykkes i videregående opplæring, men det kan synes som om debatten forenkles og dramatiseres delvis på grunn av mangel på forankring i forskningsbaserte resultater og analyser. I de videre bestrebelsene for å få flere gjennom videregående opplæring vil det også være viktig og riktig å lytte mer til profesjonen, lærerne, og ikke minst bør spesialistenes, altså elevenes innspill, tas på alvor.



I prosjektet «Bortvalg og kompetanse» som er gjennomført ved NIFU STEP (2008), er det gjort omfattende analyser av hva som påvirker kompetanseoppnåelse i videregående. Her konkluderes det bl.a. med at: «Det forhold som i sterkest grad forklarte kompetanseoppnåelsen var ungdommenes karakterer fra ungdomsskolen,¿» Dette funnet er det særdeles viktig å ta hensyn til. Fra aktører i videregående skole har det gjennom flere år vært hevdet at mange elever kommer fra ungdomsskolen med til dels svært mangelfull kompetanse. Dette prosjektet bekrefter denne antagelsen, og må derfor bidra til at debatten om frafallet i videregående må ses i et helhetlig opplæringsløp. Kanskje bør fokus flyttes fra tiltak i videregående til tiltak i barne- og ungdomsskolen? Spesiell mangelfull er 16-åringenes kompetanse i matematikk. Kan det være en sammenheng mellom mangelfull faglig og pedagogisk kompetanse hos lærere og lav måloppnåelse for elevene? For å bruke «superlærer» Håvard Tjora sine ord: «Hvis man kan lære hester å trippe sidelengs, kan man lære unger brøk».



I Norge er det lange tradisjoner for at kontaktlærer (klasse-styrer) har de fleste fag i klassen gjennom hele barneskolen. Er det riktig, eller burde man kanskje i større grad benytte lærere med faglig fordypning i alle fall i de høyeste klassetrinnene i barneskolen? Er det ikke slik at en engasjert faglærer er en dyktig lærer?



I ngen land i Europa gir elevene så mange valg i videregående opplæring som Norge, men likevel er vi på toppen når det gjelder andelen elever som slutter. Det er derfor nødvendig å nyansere frafallsdebatten, og i så måte må slike innspill som kommer fra lederen i Norsk Lektorlag ønskes velkommen og ikke hudflettes av rikspolitikere. Kan det være slik Gro Elisabeth Paulsen hevder at en del ungdommer gjør rasjonelle valg bort fra videregående nettopp fordi de oppdager at de ikke har de nødvendige forutsetninger for å starte, og at det derfor vil være riktig å starte på et senere tidspunkt?



Eller – kan det i verste fall være slik at en del elever faller fra eller velger bort rett og slett fordi de ikke orker? Fordi de ikke makter å møte forberedt og presis til opplæringa slik loven krever? Er det noe galt med holdningene hos en del norske elever siden vi importerer ungdommelig arbeidskraft til sommerjobber fra vår nabo i øst på grunn av at norske ungdommer ikke kommer seg på jobb til rett tid eller har stort fravær?



Både frafall og bortvalg i videregående opplæring er komplekst og sammensatt. Utfordringene må tas på alvor, og politikk og profesjon må forene sin innsats for å foredle 80 prosent av den norske nasjonalformuen, nemlig humankapitalen, på best mulig måte.



ole.ledahl@stfk.no









 
        
            (Foto: Sigurdsøn, Bjørn)

  Foto: Sigurdsøn, Bjørn

 
        
            (Foto: Foto: PRIVAT)

  Foto: Foto: PRIVAT

På forsiden nå