Kronikk, torsdag 22. april 2010

Er parlamentarisme bra?

Det er nå et klart politisk flertall for å innføre parlamentarisme i Trondheim. Hvilke konsekvenser vil et nytt styringssystem ha?

Saken oppdateres.

Parlamentarisme innebærer at den utøvende makt utgår fra og er ansvarlig overfor den folkevalgte forsamling. Nasjonalt fikk ideenom parlamentarisme et solid gjennombrudd i 1884, men helt og fullt gjennomslag fikk ikke styresettet før kampen mot parlamentarisme ble gitt opp av Høyre, rundt 1905-1910. Lokalt var Oslo kommune først ut med parlamentarisme i 1986. Bergen fulgte etter i 2000. På fylkesplan har både Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark innført parlamentarisme.

I Trondheim har overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme blitt debattert flere ganger, men uten at man har kunnet bli enige om å realisere et systemskifte. Nå er temaet igjen høyaktuelt. For et par måneder siden banket en styringsgruppe bestående av Knut Fagerbakke (SV), Ole Kristian Lundereng (Ap), Tone Sofie Aglen (Sp), Merethe Ranum (H) og Jon Gunnes (V) en god og grundig rapport om politisk organisering, i bordet. I rapporten framgår detat både Ap, Høyre, Frp og KrF er for å bytte styringsmodell i Trondheim. Paradoksalt nok er det partiet som ble tuftet på kampen for parlamentarisme, Venstre, det som klarest går i mot. Men også SV, Sp (minus Aglen), Rødt og Pensjonistpartiet kommer trolig til å stemme i mot parlamentarisme under kveldens avstemning. Stemmer «ja-partiene» i.h.t. sin overbevisning, så er flertallet soleklart. Da tror jeg at parlamentarisme i Trondheim vil være en realitet i neste periode. Men det neste bystyret (2011-15) har formelt muligheten til å reversere vedtaket og dermed blokkere endringen.

Hovedargumentet som gjerne brukes for parlamentarisme, er at det klargjør ansvaret. Dermed vil også de politiske alterna-tivene tre klarere fram for velgerne. Noe som i sin tur kan være bra for valgdeltakelsen. For parlamentarisme fører til en tydeliggjøring av hvem som sitter i posisjon og hvem som utgjør opposisjonen. I alle fall i teorien. Er det slik i praksis? Tja. Trondheim er for tiden et meget godt eksempel på at det også i kommuner med formannskapsmodell kan være relativt faste og klare flertalls-konstellasjoner. Blant opplyste velgere er det neppe noen som er i særlig tvil om at de rødgrønne, med Ap, SV og Sp i front, styrer og steller mye i byen. Dermed må de også ta mye av ansvaret både for det som går bra og det som går dårlig. Det politiske ansvars-forholdet er slik sett meget klart.

«Rådmannen har ført bystyret bak lyset», sa Rødts Arne Byrkjeflott til Adressa (03.02.) om Trondheims aksjeinvestering i 400 millionersklassen. På spørsmål om det er mulig å leve med en rådmann som fører bystyret bak lyset, repliserte han at «man stiller ikke mistillit til en rådmann». Her er vi ved hovedargument nr. to for parlamentarisme. Nemlig at det eliminerer rådmannsveldet fordi administrasjonen legges klart under den politiske ledelsen. Mistillitsvotumet, som er selve kjernen i parlamentarismen, gir dessuten en reell mulighet for at dårlig maktutøvelse kan få konsekvenser i form av at de styrende (byrådet) må gå av. Det siste er imidlertid en sannhet med visse modifikasjoner. For i perioder der byrådet har et flertall av partiene i ryggen (flertallsparlamentarisme), blir byrådet i praksis uavsettelig. Med mindre de selv kaster kortene eller partifeller stemmer i mot eget byråd.

Parlamentarisme gir raskere beslutningslinjer, mer effektivitet og dermed mer kroner igjen for pengene, er ofte et tredje hovedargument som framføres av parlamentarismetilhengere. Veien til vedtak og handling kan åpenbart bli vel lang i et formannskapssystem der den bærende ideen er at man skal diskutere seg fram til konsensus og tverrpolitisk enighet. Med skakkjøringen av økonomien i Trondheim friskt i minne, er trolig økonomi et moment som vil brukes for alt hva det er verdt og litt til særlig av opposisjonen; Høyre og Frp. Samtidig er det slik at styringssystemet i seg selv overhode ikke utgjør noen garanti for god finansiell styring. Særlig Bergen har slitt tungt økonomisk – til tross for at de har praktisert parlament-arisme i ti år. I så måte er det bedre grunn til å hevde at hvordan styringen utføres, betyr langt mer enn hva slags modell styringen gjøres innenfor. Det er m.a.o. fullt mulig å kjøre kommuneøkonomien i grøfta, enten styringssystemet ersånn eller slik.

Trondheim Venstre peker i rapporten på at «ved parlamentarisme er det fare for at beslutninger tas utenfor det offentlige rom». Her er partiet inne på noe. For det er en reell fare for at de styrende kan utvikle en form for maktarroganse som ikke er noe å trakte etter i et åpent demokrati som mange av oss vil at Norge skal være. Nasjonalt er nå «den stoltenbergske parlamentarisme» blitt et begrep med en meget negativ klang. Begrepet bunner i en tendens til at den rødgrønne regjeringen, med statsminister Jens Stoltenberg i spiss, er i ferd med å utvikle en kultur som minner stygt om den stemoderlige behandlingen Ap ga Stortinget i partiets glansdager på 1950-tallet. Men faren for denne type arroganse er først og fremst til stede når det er flertallsstyre. I mindretallssituasjoner er faren snarere omvendt; det utøvende organ kan bli redusert til å være lydige iverksettere for Stortinget eller bystyret. Dessuten er det ei heller slik at det er null fare for at viktige beslutninger fattes i lukkede rom ved formannskapsmodell. Hvis noen skulle være i tvil; «noen snakker sammen» og beslutter også i lukkede rom i dagens politiske Trondheim.

Dermed er det grunn til å konkludere med at det er umulig å forutse hvilke konsekvenser innføring av parlamentarisme i Trondheim vil ha. Fordi styringssystemet i seg selv ikke er avgjørende for om den politiske styringen blir god eller dårlig. Og fordi det også kommer an på hva slags type (flertall eller mindretall) parlamentarisme som kommer til å praktiseres. Men verken Oslo eller Bergen har vært inne på tanken om å gå tilbake til formannskapsmodellen. Det kan ses som et tegn på at parlamentarisme har fungert ganske bra i norske storbyer.

svein_tore_marthinsen@yahoo.no

 
På forsiden nå