Kommentar, fredag 23. april 2010

Det massive savnet

Gjennom Facebook, YouTube, Twitter og Spotify kom Gustav Lorentzens tragiske bortgang ekstra nær mange av oss i går.

Saken oppdateres.

«Det vart da så trist, deinn sangen», sier Knutsen ett minutt og 20 sekunder inn i «Savnevise» fra albumet «Knutsen & Ludvigsen» fra 1970. En trist liten sang om å savne Ludvigsen, som aldri har hørtes så hjerteskjærende gripende ut som i går. Jeg hadde egentlig glemt den sangen, men startet dagen med å finne Erlend Loes respektfulle henvisning til den på Twitter. Et klikk så var den der, på Spotify. I mellomtiden var titusener av nordmenn invitert til å bli med på en minneside til Lorentzen på Facebook, en side som passerte 23000 medlemmer før lunsj.

Ettersom sosiale medier og musikktjenester begynte å virke stadig sterkere sammen utover dagen, ble det klart at folk i løpet av natten hadde lagt ut minnevideoer til Lorentzen på YouTube, to av dem til tonene av nettopp «Savnevise», som ble selve sangen i går. Den massive, digitale sorgen over Gustav Lorentzens bortgang er nok uttrykk for noe mer enn bare vår tids måte å samles og vise medfølelse på, gjennom hver vår dings. Måten kulturpersonligheter og vanlige mennesker minnes Lorentzen på, ved å sitere linjer fra sanger fra hans karriere, viser hvor sterkt de gode sangene du møter når du er eller har barn, setter seg i bevisstheten. Derfor kjentes det for mange mer vemodig, mer trist og fremfor alt nærmere å venne seg til nyheten om Gustav Lorentzens bortgang, enn det vanligvis er når avdøde norske kjendiser eller kulturpersonligheter er på førstesiden av avisene. Fordi han laget sanger som festet seg i svært mange, av lyst og glede og ikke plikt.

De fleste som hedrer Lorentzens minne, gjør det naturlig nok med utvalgte linjer fra kulturskatten Knutsen & Ludvigsen har etterlatt, en produksjon som knapt kan overvurderes og gjør at vi strengt tatt ikke trenger misunne svenskene for Astrid Lindgren eller finnene for Tove Jansson. De hadde jo ikke Knutsen & Ludvigsen. For folk fra og i hans hjemby er det dessuten verdt å minne om en av de aller beste sangene om byen fra nyere tid, fra soloalbumet «Bli Blid» fra 1990. Få sanger tar oss bedre på kornet enn «Træge Trondhjæm». Vi synes det er hæslig å ikke ha god tid, og tar oss tid til å minnes ham som satte ord på det også.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå