Leder, torsdag 10. juni 2010

Valg på liv og død

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har satt i gang en viktig debatt om prioriteringer i helsevesenet.

Saken oppdateres.

Men det er forstemmende når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier at han skaper uro med sin brannfakkel.

Larsen varsler tøffere kamp om ressursene i helsevesenet fremover. Han sier at store pasientgrupper oftere vil bli nektet behandling fordi det blir for dyrt, og at vi bruker for store ressurser på å forlenge livet for døende mennesker.

Det er prisverdig at helsedirektøren reiser denne debatten. Frp-leder Siv Jensen avfeier lettvint problemstillingen med å si at det ikke skal være noe tak på hva et menneskeliv er verdt. Det er slike utsagn som bidrar til å skape uro. Det er ikke prislappen på enkeltmenneskers liv, men de overordnede prioriteringene som må være tema for debatten.

Norge bruker mer enn de fleste land på helse, over 100 milliarder kroner i året, eller ti prosent av BNP. Behovene er uendelige, medisinsk teknologi og nye metoder øker mulighetene for å behandle sykdom og forlenge menneskers liv. Men ressursene er ikke uutømmelige. Vi kan ikke prioritere alle, som direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge sier til Adresseavisen.

Dette må hele det norske samfunnet forholde seg til. Vi synes Strøm-Erichsen burde støtte helsedirektøren. I stedet sier hun at hans utspill skaper «usikkerhet og unødvendig bekymring om ting som ligger 20 år frem i tid».

Dette er strutsepolitikk. Helseministeren vet bedre enn de fleste at budsjettene blir strammere, og at vi må prioritere bruken av ressurser på alle felt, også helse. Politikerne våger ikke å ta den nødvendige debatten, men skyver heller problemene foran seg.

Det mangler ikke prioritreringer, men de er lite eksplisitt, og skjer som regel uten åpne diskusjoner. Prioriteringene blir langt på vei styrt av helsepersonell, brukerorganisasjoner og kommersielle interesser. Det ligger større faglig prestisje i hjertekirurgi og avansert kreftbehandling, enn i geriatri, psykiatri og rusomsorg. Selv om politikerne i alle år har sagt at eldreomsorg og psykiatri skal prioriteres, har vi sett at de store ressursene er blitt styrt i andre retninger.

Det er politikernes oppgave å prioritere på et overordnet nivå, gjennom økonomiske rammer, forskrifter og krav til helsevesenets bruk av ressursene. Politikere, fagfolk og brukere må engasjere seg i diskusjonen om de store spørsmålene, som bruk av ressurser ved livets slutt, om barn skal prioriteres foran eldre, om vi skal satse mer på å forebygge enn å kurere sykdom.

Det er ingen grunn til å frykte en seriøs, ærlig og åpen debatt om bruken av våre helsebudsjetter. Daglig blir det gjort prioriteringer i helsevesenet. Vi må tåle åpenhet om disse livsviktige valgene.

 
På forsiden nå