På den annen side, onsdag 15. september 2010

Gaver

En gave viser verdsettelse.

Saken oppdateres.

«Essai sur le Don» – oftest oversatt til «Gaven» fra 1924 er et av de klassiske samfunnsvitenskapelige bidragene fra første del av forrige århundre. Forfatter var Marcel Mauss, som var en av samtidens sentrale sosiologer. (Og for innvidde: Han var for øvrig nevø av Emile Durkheim).

«Gaven» er et etnografisk inspirert arbeid, der hovedspørsmålet er hvilken rolle gaver spiller i det sosiale livet og i relasjonene mellom mennesker. Mauss sitt sentrale poeng er at en gave ikke bare er en materiell substans. Gaven har også et symbolsk eller «åndelig» innhold. Han skiller her mellom tre dimensjoner. Den første er knyttet til selve det å gi, som er et tegn på ivaretakelse eller initiering av en sosial relasjon: En gave viser verdsettelse. Det kan også være et tegn på at en ønsker å etablere en relasjon til en bestemt person. Gavens andre dimensjon er knyttet til det å motta, fordi å unnlate å ta imot det en blir tilbudt, er å fornekte den sosiale relasjonen, eller å avslå en annens sosiale tilnærming. Den tredje dimensjonen er gjengjeldelsen: Å akseptere noe fra andre, innebærer også en forpliktelse om gjenytelse.

Utveksling av gaver skaper derved en gjensidig avhengighet mellom giver og mottaker. Resiprositet – eller tilbakebetaling – betyr at en opprettholder ære og selvstendighet, og innebærer at en ikke kommer i takknemlighetsgjeld. Etnografiske studier fra Polynesia viser at en ved å havne i en slik situasjon også kan miste sitt «mana», som er en slags magisk kraft og åndelig kilde for autoritet og velstand.

Gaver er også kulturelt innrammet. I mange deler av verden er det å gi noe til fremmede, eller til gjester, et tegn på at en er velkommen og blir satt pris på. Å akseptere gaven viser dermed at en verdsetter vertskapet, mens det å avslå er en fornektelse, som innebærer at en ikke tar vertskapet på alvor. I denne typen situasjoner etableres ikke nødvendigvis en personlig relasjon eller forpliktelse om gjenytelse. Forventningen om gjenytelse vil i så fall være knyttet til en tilsvarende situasjon. Så dersom president Karzai i Afghanistan besøker den norske utenriks- eller forsvarsministeren, venter han nok å få noe igjen, som i karakter eller verdi svarer til de teppene Gahr Støre og Strøm-Erichsen tok med seg hjem.

Teppene fra Afghanistan må forstås som symbolske verdsettinger. Å likestille dette med bestikkelse eller korrupsjon, er naturligvis tøv. Det samme kan en si om armbåndene som Kleppa og Navarsete fikk da de var gudmødre ved skipsdåp. Disse kvinnelige handlingene har alltid vært ledsaget av gaver. Annet fører kanskje med seg ulykke for skipet. Personlig klarer jeg ikke å mobilisere et snev av moralsk forargelse over den slags. Selv om det var fine armbånd.

En kan også spørre om det å motta slike ting utløser skatteplikt. For sikkerhets skyld har jeg sjekket opp i arveavgiftsloven. En hovedregel når det gjelder gaver, er at det ikke skal beregnes skatt dersom giveren er utenlandsk statsborger bosatt i utlandet. Dersom du får et teppe av en afghaner i Afghanistan, skal du altså ikke skatte av verdien. Innførsel av tepper over en viss verdi skal det imidlertid betales 11,2 prosent toll for. Dersom du mottar gaver i Norge, er det et årlig fribeløp på ½ G, det vil si ca 37000. At gaver skal føres opp i selvangivelsen, utløser dermed ikke automatisk skatteplikt. Navarsetes og Kleppas armbånd faller under grensen.

Siste spørsmål er om de mye omtalte gavene kan betraktes som ytelse i arbeidsforhold, det vil si som en form for lønn. I så fall skal det betales skatt. Statsbesøk er vel en del av jobben for statsråder, men om gaver som ikke er avtalt på forhånd kan regnes som lønn, er i alle fall et juridisk diskusjonstema. Å døpe skip er helt sikkert ikke en del av statsråders vanlige arbeidsoppgaver. De aller fleste damene som knuser champagneflasker mot skipsbauger, er da heller ikke politikere. Og hadde Navarsete og Kleppa forholdt seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, og ført timelister, kunne de ganske sikkert regnet tiden brukt til formålet som avspasering.

perms@svt.ntnu.no



 
På forsiden nå