Kronikk, mandag 20. september 2010

Skolehverdagen er
travel, gitt!

Da er skoleåret i gang, og med det: Foreldremøter..!

Saken oppdateres.

Og denne høsten ser det ut som jeg skal få med meg alle, gitt, for de krasjer ikke med alle mulige andre møter som også er tidlig på høsten, og de er godt fordelt de neste par ukene. Det er viktig å ha almanakken klar når høsten kommer, for å passe på at alle foreldremøter, både på skole, barnehage og idrettslag blir plottet inn på riktig dag og tidspunkt.

Første foreldremøte ble avholdt i går, og det var for 4. klasse. I et tappert forsøk på å være en «god» forelder, leser jeg gjennom møteinnkallingen, men får allerede der problemer; «Foreldre til A-barn tar med kaffe, B-barn noe å bite i».

Søren, jeg har visst ikke fått med meg om mitt barn i år er A- eller B-barn; var det ikke motsatt i fjor, eller var det ikke BLÅ, GUL, RØD eller GRØNN han var i fjor? Eller var det datteren i 1. som var det...??

Alt dette har sikkert stått på en av ukeplanene som har vært gitt ut etter skolestart, og ligget i meldemappa i sekken. Men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å få med meg alle detaljer på alle ukeplaner til de ulike barna hver uke, og da glipper det noen beskjeder eller gruppeinndelinger en gang i blant. Jeg prøver å henge de ulike arkene opp på en tavle hjemme, men til slutt ser tavla ut som en slags moderne kunstinstallasjon, med lapper og ark utenpå hverandre, i alle retninger.

Så jeg tar sjansen på å ta med en pose med Nidar sjokolade til foreldremøtet, samt en kaffekopp, og satser på at det går bra...

Så er foreldremøtet i gang, og vi får høre om stasjoner, grupper, utetid, innetid, innesko, forklær som må være med i Mat og Helse, lapper og beskjeder som må underskrives, SFO-planer m.m.

Og så er det duket for å høre om årets nykommere: LUS og IT´S LEARNING

Er det noe med meg, eller er jeg spesielt tungnem??

Vi får høre at It´s learning er en ny type «læringsplattform» som «støtter elever, studenter og lærere i alle ledd av læringsprosessen». Den skal også gjøre det lettere for oss foreldre å holde kontakten med skolen, og ha oversikt over alt fra fravær og orden, til ukeplaner og såkalte individuelle læreplaner for våre håpefulle.

Og jeg som akkurat har lært meg det gamle systemet Fronter, som vi har hatt de siste tre årene! Jeg sukker litt, og håper på at det går an å bruke den gammeldagse varianten med Meldebok fortsatt, og å ta en prat med lærerne dersom det skulle være behov for det.

Gutten min har flotte og trivelige lærere, så det går nok bra.

Og så var det LUS da. Først så trodde jeg det var en liten kampanje for at vi foreldrene skal bli flinkere til å sjekke for lus i håret til poden. For det får vi jo jevnlig lapper om, og det er bra og nødvendig. Men neida, her kommer det enda en fantastisk nyvinning, som skolen skal ta i bruk! Et såkalt lesekartleggingsverktøy, som visstnok har vært i bruk i Oslo-skolene i årevis. Sikkert i Sverige også, tenker jeg i mitt stille sinn, for vi har vel en tendens til å ta i bruk alle mulige pedagogiske «nyvinninger» som Sverige har prøvd – og gjerne forkastet – før vi nordmenn finner ut av dét må vi sannelig prøve her på berget også!

LUS er sikkert bra det, for virkelig å finne ut av hvordan ungen min leser, hvor mye han får med seg av det han leser, slik at han havner på rett hylle, eller rettere sagt får med seg en bok med riktig nivå hjem for å lese. Vi fikk vite at det i norsk er bøker som er nummerert fra nivå 1-11, og i engelsk er det fra nivå 1-25. Eller var det motsatt...?

Jeg må innrømme at jeg fikk med meg bare en brøkdel av det lærerne sa. Jeg forstår godt at lærerne må på kurs for å lære seg dette, jeg skulle gjerne ha blitt med! For det forventes jo at vi foreldre følger opp ungene våre hjemme, for at de skal kunne ha nytte og glede av alle disse nye «reformene». Jeg oppfatter meg selv som rimelig oppegående og intelligent, og jeg kan veldig godt forstå at mange foreldre gir opp, og ikke klarer å henge med i alt det nye som kommer hele tiden. Det er ikke akkurat noen bombe å lese forskning om at det er barn av velutdannede og ressurssterke foreldre som klarer seg best i skolen.

Jeg er absolutt ikke i mot alle slags nyvinninger i skolen. Men jeg begynner å få noen års erfaring, med fire barn i skole-alder, og har ikke tall på hvor mange reformer, «verktøy» og læringsstiler jeg har sittet og hørt presentert. Mange av dem sikkert gode og nyttige. Problemet er bare at det skiftes ut hele tiden! Lærerne har så vidt begynt å bli trygge og flinke med en reform eller plan, så skal de søren meg på kurs igjen, for å lære seg å undervise etter en eller annen ny god idé. Dette resulterer i mye halvgod undervisning, pga mye vikartimer, lite erfaring, og stadige skifter for barna. Jeg tror slike momenter kan være med å gjøre både kvalitet på undervisning og skoleresultater dårligere. Man må ha en viss kontinuitet og langsiktig tankegang om man skal klare å høste positive erfaringer, og ha mulighet til å vurdere om de ulike reformene er noe å satse på eller ei.

Unger liker forutsigbarhet, og er faktisk nokså «konservative» i hodet sitt. Det å ha faste rutiner og litt ro rundt planer og undervisning tror jeg er med på å få dem til å trives bedre, yte bedre, og det gir mer arbeidsro. Selv om individuelle planer, nivåinndelinger og bruk av individuelle læringsstiler helt sikkert er bra og viktig, så fungerer det ikke uten nok ressurser og lære-krefter. Det er en del av de pedagogiske virkemidlene som fordrer en stor lærertetthet, og god oppfølging hjemme, dersom det enkelte barnet skal ha nytte av det. Hvis ikke, så kan det fort bli rot og uoversiktelig.

Jeg ønsker meg ikke tilbake til den gammeldagse kateterundervisningen for enhver pris. Men det må da gå an å ta det litt med ro, og ta seg tid til å prøve ut reformer og stiler over lengre perioder enn det som gjøres nå!

Enn så lenge skal jeg gjøre mitt beste i å få med meg riktig lesenivå i både norsk og engelsk, huske å levere inn alle ark og lapper, og å ta med kaffe eller noe å bite til neste foreldremøte!

 
På forsiden nå