Kronikk, torsdag 30. september 2010

Musikkbyen Trondheim – et mirakel?

NTNU har feiret sitt hundreårsjubileum med festivitas og stor oppmerksomhet utad.

Saken oppdateres.

Teknologihovedstaden Trondheim preges sterkt av et utdannings- og forskningsmiljø som de siste år blant annet har skapt hundrevis av bedrifter med tusenvis av ansatte og en årlig omsetning nær 8 milliarder. NTNUs rektor, Torbjørn Digernes, har i kronikker og intervju i Adresseavisen beskrevet NTNU av 2010 – en smeltedigel av nyskaping, entreprenørskap, forskning og utviklingsinnsats. En på alle måter imponerende institusjon!

Mange har nok merket seg at rektor Digernes i markeringen av jubileet har satt fokus på den merverdi som er tilført universitetet etter at Kunstakademiet og Musikkonservatoriet kom inn i varmen i 1996. Rektor har åpenbart et bankende hjerte for jazzlinja, Trondheimsolistene og festivalene, alle med røtter inn i utdanningsinstitusjonen NTNU. Det er gledelig at nettopp NTNUs rektor ser og promoterer en institusjon der teknologi- og humaniora, kunst og kultur oppleves som gjensidig berikende og bidrar til et helhetlig og attraktivt studie- og forskningsmiljø. Han har også opplevd den begeistring musikere og ensembler fra Trondheim møter når de står overfor et kravstort internasjonalt publikum. For Trondheimsolistene har dette vært situasjonen, ikke minst etter at den verdenskjente fiolinisten Anne Sophie Mutter ønsket ensemblet med på en turné for et tiår siden. Mange turneer og plateinnspillinger senere, også med Mutter, er Trondheimsolistene blitt en trøndersk merkevare på arenaen for klassisk musikk. Ikke ulikt Rosenborg på en ganske annen arena!

Dette fortjener lokal anerkjennelse og støtte. Adresseavisen og journalist Ole Einar Andersen skal ha ros for å ha sett Trondheimsolistenes potensial, og i alle år applaudert orkestrets suksess med entusiasme. For øvrig parallelt til avisen og Trygve Lundemos rolle i engasjementet for Trondheims jazzmiljø, og især jazzlinjas betydning. I mine år som rektor ved Musikkonservatoriet opplevde jeg den spesielle dynamikken i jazzutdanningen, som hadde startet opp året før jeg begynte i 1983. Mye av det samme fant jeg i samtaler med Bjarne Fiskum om hvordan hans idé om Trondheimsolistene kunne realiseres på en best mulig måte. I perioden som styreleder i Norsk jazzforbund og senere for Trondheimsolistene, fikk jeg også sett jazzmiljøet i Trondheim utenfra og Trondheim-solistene innenfra. Dette økte min forståelse både av innsatsen som lå bak, og hvor viktig slike «fyrtårn» var for selvbildet til aktørene i Trondheims musikkliv. I tillegg til dette var jeg etter mange års befatning med grunnopplæringen i musikk klar over at disse resultatene ikke oppsto i et vakuum, men bare kunne skje på grunn av en stadig mer kontinuerlig og forbedret opplæring i landets musikkskoler, videregående skoler og folkehøgskoler med musikk.

Til forskjell fra situasjonen på 70-tallet, kunne nå langt flere utøvere oppleve en sammenhengende og kvalitativt god opplæring fra unge barneår til de gikk ut av en høgre musikk-utdanningssituasjon 15 – 20 år senere. En spesiell variant, og et kjent lokalt eksempel på et slikt undervisningssystem er «strykerpyramiden» i Trondheim. Allerede ved opprettingen av Trondheim kommunale musikkskole i 1973 var ett av siktemålene å styrke rekrutteringen på strykeinstrumenter i byen. Dette ble mer enn fulgt opp av musikkskolens rektor, Kåre Opdal. Ikke bare sto han bak «minifiolinopplegget», det ytterst vellykket metodeopplegg utarbeidet i forbindelse med Samordnet musikkforsøk i Trondheim (1974-81). I 1986 startet han «Lørdagssskolen» der de mest motiverte og talentfulle elevene, mange av dem strykere, fikk mulighet for en faglig fordypning tilsvarende det en kunne finne i andreland. Minifiolin, gjennom årene supplert med minibratsj og minicello, er den dag i dag et meget populært undervisningstilbud i det som nå heter Trondheim kulturskole. Om lag 500 elever går på strykeinstrumenter, et tall som imponerer langt utenfor Norges grenser. Kulturskolens nåværende rektor, Vidar Hjemås, har i tillegg til å ha en sentral rolle fra starten i 1973, ivaretatt kontinuitet og sikret kvaliteten på strykeropplæringen i skolen sammen med en kjerne avsvært dyktige lærere. Lørdagsskolen er blitt en modell for tilsvarende tilbud i kulturskoler omkring i landet, i første omgang i storkommunene.

I Trondheim er det gjennom disse snart 40 år skapt en «strykerpyramide» der kulturskolen står sentralt med sitt bredde-tilbud. Fra dette rekrutteres mange til skole- og amatør-orkestrene. Lørdagsskolen, på den annen side, forutsetter en opptaksprøve, og kan for noen av elevene være plattform for en profesjonell yrkesvei. Kulturskolen suppleres av musikk-linjene i de videregående skolene og av «Unge musikere» i regi av NTNUs Institutt for musikk – et nasjonalt talentprogram koordinert av Norges musikkhøgskole i Oslo. På toppen av pyramiden finner en Trondheimsolistene. En sammenhengende suksesshistorie, fra bunn til topp! Men en suksess varer sjelden evig. Ofte er den brått og uventet over uten at noen helt har forstått hvorfor. Dette er en av årsakene til at en de senere år er blitt opptatt av å studere suksesskriterier; hvorfor noe lykkes, og hva en kan gjøre for å videreføre suksesser.

Når Arve Tellefsen, Kristian Fossheim og undertegnede for et par år siden la fram ideen om et forskningsprosjekt – «Fra minifiolinist til Trondheim-solist» – var det nettopp for å kartlegge og evaluere Trondheimsolistenes suksess. På vegne av forslagsstillerne vil jeg derfor i jubileets ånd framheve NTNUS ledelse som nå har bidratt med støtte til et forprosjekt, noe også Trondheim kommune har gjort. Torild Oddane fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse – med sin doktorgrad på ledelse, men også med profesjonell musikerbakgrunn – har i samarbeid med instituttets leder Morten Levin utarbeidet en omfattende prosjektsøknad, og er allerede i gang med forprosjektet. Forhåpentligvis kan også hovedprosjektet realiseres, som et bidrag til at denne suksess-historien fra Trondheim tas vare på og videreutvikles.

harry.rishaug@kulturskoleradet.no





 
        
            (Foto: ole einar andersen)

  Foto: ole einar andersen

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå