Kommentar, onsdag 20. oktober 2010

Helsefarlig fordømmelse

Moralistiske mat- og treningseksperter som Margit Vea og Kari Jaquesson er et helseproblem. Deres fordømmelser kan gjøre vondt verre.

Saken oppdateres.

– Feite folk er late, sa trimdronningen Kari Jaquesson ifølge VG i forrige uke. – Det er bedre å ikke gi mat enn å gi posemat, sa ernæringsfysiolog Margit Vea til Adresseavisen i går. Begge utsagn er så moralsk fordømmende og rammer så mange at de virker mot sin hensikt.

Det er all grunn til å tro at Jaquesson, Vea og andre helseforkjempere av samme kaliber mener det godt. De forsøker å gi gode råd, slik at norske barn kan få sunnere mat og de altfor mange overvektige kan gå ned i vekt. Men de gir uttrykk for en arroganse som gjør at folk vender seg mot dem. Mange reagerer på Veas forakt for posesuppe på følgende måte: –I ren protest blir det tomatsuppe på pose til middag i dag.

Som Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin nylig uttalte: –Kari Jaquesson og kompani er like farlige for helsen til folk som en del ekstra fettceller, fordi de herjer med folks stolthet og selvbilde. Fugelli ble i går tildelt Karl Evang-prisen 2010 for sin uredde innsats i norsk samfunnsdebatt. En slik pris kan Vea og Jaquesson aldri få.

I rettferdighetens navn må det nevnes at Jaquesson ikke uttalte seg akkurat slik VG påsto. Hun er noe mer nyansert, men mener fortsatt at 99 prosent at fedmen blant folk skyldes differansen mellom forbruk og inntak. Det er en overflateforklaring. Den medisinske ekspertisen kan peke på en rekke underliggende årsaker til at det oppstår en slik differanse. Fedme er et betydelig problem. Man løser det ikke ved å forenkle problemet og fordømme de overvektige. De trenger hjelp og oppmuntring.

Dessuten strides de lærde. Norske myndigheter vil ha mer mager mat med nøkkelhullsmerke. Den svenske legen Annika Dahlqvist sier at økningen i folkefedmen kom samtidig med at Sverige startet med nøkkelhullsmerking.

Veas uttalelser om posemat kan også være satt på spissen. Hvis hun får tenkt seg om en gang til, får vi håpe at hun ikke mener dårlig mat er det samme som omsorgssvikt. En slik holdning er en hån mot alle dem som virkelig opplever sviktende omsorg i Norge i dag.

Hun sier til og med at hun ikke har problemer med å gi foreldre dårlig samvittighet. Det burde hun ha. Dårlig samvittighet er usunt, og de fleste foreldre har altfor mye dårlig samvittighet allerede. De bekymrer seg for at barna sitter for mye foran skjermen, for at de slurver med leksene og leser for lite høyverdig litteratur. I tillegg spiser de Toros tomatsuppe.

Problemet med Jaquessons og Veas uttalelser er at de bygger opp under det usunne helsehysteriet som har utviklet seg de siste årene. I konsentrert versjon er budskapet slik: Du skal trene mye og spise sunt. Du skal gjøre karriere, men du må likevel bruke mye tid på kjøkkenet. Da blir du slank og sprek, du viser at du har selvkontroll, og omgivelsene anser deg som en vellykket person. Er du feit, er du ferdig. Mislykket. Hvis du drikker for mye og røyker, er du et utskudd. Blir du syk av din usunne livsstil, bør du helst betale sykehusregningen selv.

En slik holdning deler befolkningen i to, de vellykkede og de mislykkede. Det er i strid med alle norske idealer om likeverd, og det hjelper ikke folk med å legge om til en sunnere livsstil.

Den moralske pekefingeren er et dårlig redskap for den som skal bekjempe de helsemessige konsekvensene av den norske overfloden.

 
På forsiden nå