Kronikk, tirsdag 7. desember 2010

Holstvollen for fall

Holstvollen er en av Bymarkas gamle gårder. Den eies av Trondheim kommune og bærer preg av det. Spørsmålet nå er hva kommunen egentlig vil med Holstvollen, og for den saks skyld også med Tømmerdal Østre.

Saken oppdateres.

I midten av oktober annonserte Trondheim kommune i Adresseavisen at Holstvollen, som ligger i den nordlige delen av Trondheim bymark, opp for Trolla, er til salgs for 50000 kr pluss omkostninger. Ifølge annonsen er Holstvollen et idyllisk beliggende gårdsbruk i Bymarka med våningshus, fjøs/låve, stabbur og uthus. Videre meddeles det at «eiendommen er forbeholdt lag og foreninger, men kan også selges til privatpersoner».

Et blikk på «herligheten» forteller imidlertid straks at det kommunen tilbyr er i en sørgelig tilstand. Forsømt vedlikehold gjennom år, godt hjulpet av hærverk, gjør at Holstvollen i dag fremstår temmelig langt fra fordums storhet. Den eventuelle kjøper må ha tilgang til flere millioner kroner for å gjøre gården til et brukbart sted. Deretter står han eller hun overfor følgende: «Den (altså eiendommen) er underlagt bruksbegrensninger, bl.a. er det ikke lov til å bebo eiendommen, kjøre frem til denne (ca. 1,5 km fra parkeringsplass) eller drive kommersiell virksomhet».

Budskapet fra kommunen er derfor i realiteten følgende: Vi vil helst rive gården, men fordi formannskapet foreløpig har motsatt seg dette, må vi undersøke om det er noen som er dumme nok til å kjøpe gården på tross av disse rigide betingelsene. Holstvollen har som de andre gårdene i Trondheim bymark en lang historie bak seg. Stedet het opprinnelig ikke Holstvollen, men Myren, og det lå en gang for lenge siden to plasser her. Navnet Holstvollen oppsto etter at rådmann Lorentz Hansen Holst i 1720-årene ble tildelt feste på begge disse plassene og markerte seg som en driftig fester. Han bygget nye hus på den av plassene som siden har vært kalt Holstvollen, demmet opp Holstdammen og anla et sagbruk ved Trollabekken.

Etter Holst ble begge eiendommene, både Holstvollen og Myren, i 1765 festet bort til Gert Hornemann, Henrik Lysholm, Peder Iversen og Knut Thode, som i fellesskap hadde kjøpt Trolla for å drive møllebruk der. I 1812 fikk kjøpmann Jon Jensen Klæth arvefeste på Holstvollen, mens Myren fulgte Trolla-eiendommen. Holstvollen har siden hatt mange festere før Trondheim kommune selv overtok festet i 1971.

I erkjennelse av at kommunen ikke hadde maktet sitt ansvar som eier, vedtok bystyret i 1990 at kommunen skulle leie ut eller selge gården. Ingenting skjedde før i 2007. Da inngikk kommunen leieavtale med ARV Fortidspark, en organisasjon som var dannet av arkeologistudenter ved NTNU Vitenskapsmuseet. ARV hadde til hensikt å restaurere Holstvollen for å skape et sted hvor man aktivt kunne vise hvordan folk levde i tidligere tider og demonstrere gamle håndverksteknikker. Med tiden skulle ARV også eventuelt kjøpe gården. Men ARV Fortidspark innså etter hvert at oppgaven var for stor og trakk seg fra avtalen. Dette er bakgrunnen for at Holtsvollen nå på nytt er til salgs – i enda dårligere forfatning enn da ARV kom inn i bildet.

Det er vel i dag ingen uenighet om viktigheten av å ta vare på Bymarka. Trondheim bymark og de andre eiendommene (Byneset bygdeallmenning, Byneset statsallmenning, Leinstrandmarka og Byåsen bygdeallmenning) som til sammen utgjør de vi til daglig kaller Bymarka, er en herlighet for hele byens befolkning – en rik kilde til rekreasjon, mosjon og naturopplevelser av forskjellig slag. Men Bymarka er ikke et stykke uberørt natur. Arkeologiske undersøkelser har vist at marka har vært brukt av mennesker helt siden jernalderen, og at den altså var bebodd lenge før Olav Tryggvason bestemte at Trondheim bymark (altså den fremdeles kommunalt eide delen) skulle være et felles gode – en takmark – for byens befolkning. Svartedauden la nok marka øde, men siden har plasser på nytt grodd frem og er blitt en del av markas og byens historie. Tunga, Helkandseter, Sommerseter, Grønlia, Lavollen, Tempervoll, Lagmannsseter (som tidligere i år brant ned og ikke vil bli bygget opp igjen), gårdene i Tømmerdalen og Holstvollen er alt sammen eksempler på og resultater av en lang utvikling som har skapt den marka vi i dag har. Det er trolig bred enighet om at disse opprinnelige setrene og plassene faktisk er en berikelse. Kulturmarka omkring dem bidrar til å åpne opp marka og til å gjøre den mer variert.

I november 2002 vedtok by-styret en ny «Markaplan for Trondheim». I denne markaplanen heter det: «Det gamle kulturlandskapet har stor verdi for friluftslivet. Kulturlandskapet med historiske minner – blant annet gamle gårdsanlegg (uthevet her, forf. anm.), utfartshytter, gamle ferdselsveier, områder med store naturverdier og kulturmarktyper – skal derfor tas hensyn til, forvaltes og ivaretas slik at de kan utnyttes som opplevelser og dokumentasjon på markas og byens historie».

Her har altså politikerne vedtatt at de gamle gårdsanleggene skal forvaltes og ivaretas, noe som vel må bety at de også skal vedlikeholdes. Men politikerne har ikke sørget for å bevilge pengene som trengs, og både Holstvollen og Tømmerdal Østre (nevnt første gang i skriftlige kilder i 1761), som også nå står tom og forfaller på samme vis, er derfor en del av byens historiske og kulturelle arv som er i ferd med å smuldre hen.

Når kommunen har vedtatt at gårdene i marka skal tas vare på og ikke makter oppgaven, må det være riktig å la andre slippe til, slik kommunen faktisk gjorde da familien Sagberg fikk skjøte på Tømmerdal Nordre i 1991. De bor der og kan kjøre helt frem. Hva som er den prinsipielle forskjellen på Tømmerdal Nordre og Holstvollen i denne forbindelse, er vanskelig å forstå.

Det skal selvsagt ikke på noen av gårdene og plassene i marka være fritt frem. Det skal stilles krav til den eller de som tar på seg ansvaret for å føre denne delen av markas historie, liv og virke videre, men man kan ikke vente at noen vil ta på seg denne oppgaven uten at man også får anledning til å bruke stedet på nær sagt normal måte.

En eventuell ny eier av Holstvollen må derfor kunne bosette seg der og også kjøre frem til gården.



karlbrox@gmail.com

 
        
            (Foto: agnethe weisser)

  Foto: agnethe weisser

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå