Leder, onsdag 8. desember 2010

Umenneskelig utvisning

Vi reagerer sterkt på myndighetenes umenneskelige behandling av den multihandikappede albaneren Dritan Kreshpaj.

Saken oppdateres.

Utvisningssaken, som Adresseavisen de siste dagene har gitt bred omtale, fremstår som et tragisk og skremmende uttrykk for et system som har gått i vranglås.

Saken har avslørt et embetsverk ute av stand til å ta individuelle hensyn og utøve skjønn i henhold til våre humanistiske verdier. Hele tre år etter endelig avslag på asylsøknaden skulle den unge albaneren tvangssendes hjem sist fredag. Dritan Kreshpaj har Downs syndrom og nyresvikt. Han er døv, mangler språk og trenger døgnkontinuerlig tilsyn og omsorg. 23-åringen kom til Norge allerede i 2005 for å få medisinsk behandling, og han har i dag ingen nær familie i Albania.

Vi skal ikke reise tvil ved selve asylsaken. Isolert sett har nok både direktoratet, ankeinstansen og tingretten fulgt lovens bokstav, da de kom til at Dritan ikke hadde krav på den beskyttelsen asylinstituttet skal gi. Rett nok vekker det mistanke om ensporet formalisme og vikarierende motiver, når tingretten argumenterer med at «innvandringspolitiske hensyn taler imot å gi ham opphold». For denne saken er i høyeste grad så spesiell at det er tilnærmet umulig å se at den kan skape presedens, altså danne et mønster for senere saker.

Men det er ikke nødvendig å gå inn i asylsakens juridiske avveininger for å skjønne poenget. Alle de andre forholdene er så sterke at de bør gi tilstrekkelig grunnlag for opphold i Norge. Utlendingsmyndighetene må være i stand til å se at det er en syk, multihandikappet person de har med å gjøre. Myndighetene må selv ta ansvaret for at det nå har gått tre år siden endelig avslag ble gitt. I denne perioden har han fått nødvendig behandling og tilsyn. Dermed har myndighetene forpliktelser som ikke bare kan fjernes med et pennestrøk, slik Utlendingsdirektoratet gjorde da de fredag omgående stoppet omsorgstilbudet. Det er heller ikke betryggende at en så hjelpetrengende person skal sendes med tvang til en høyst uklar skjebne i hjemlandet.

Vi har støttet regjeringens innstramming av asylpolitikken, fordi det var nødvendig å bremse den rekordhøye strømmen av uberettigede asylsøkere. Den var i ferd med å sprenge hele mottaksapparatet. Nå begynner justisminister Knut Storberget å få kontroll med situasjonen. Det er bra. Men det er ikke akseptabelt dersom Dritans sak viser at innstrammingen har gjort det umulig å få opphold på humanitært grunnlag. Det er lenge siden vi har sett en tidligere asylsøker med flere menneskelige og helsemessige grunner til opphold.

Det var i sin tid riktig å redusere justisministerens detaljstyring av asylpolitikken. Men han er fortsatt den politisk ansvarlige.

Dritan Kreshpaj trenger en utstrakt hånd.

 
På forsiden nå