Kommentar, lørdag 11. desember 2010

Når staten mistenker alle

Motstanden mot å innføre EUs overvåkningslov er massiv. Nå starter en spennende dragkamp om Høyres sjel.

Saken oppdateres.

Rå Ap-makt ligger bak fredagens forslag fra regjeringen om å innføre EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Taktikken med å fremme forslaget i skyggen av fredsprisseremonien fungerte dårlig. Den omstridte loven fikk som fortjent stor oppmerksomhet, selv om Ap valgte å fremme sin dårlige sak på et tidspunkt oppmerksomheten var rettet mot fredsprisen.

Saken er dårlig fordi loven betyr at staten mistenker alle sine borgere for å være potensielle kriminelle som må overvåkes kontinuerlig. Loven er i klartekst en statlig mistillit til hele folket. Rettsstatens prinsipper blir snudd på hodet når alle som ikke har gjort noe galt, eller har tenkt å gjøre det, skal overvåkes hele tiden, bare for sikkerhets skyld. Aldri før har en lov til de grader åpnet for overvåkning som minner om regimer vi ikke vil sammenlignes med.

Men saken er dårlig også politisk. Den fremmes av en dypt splittet regjering, skal behandles av et storting som egentlig er imot, og som vet at folkemeningen er negativ. Heller ikke i EU er overvåkningsloven noen god sak. Den er omstrid i en rekke land, og Brussel har iverksatt en omfattende evaluering. Men statsminister Jens Stoltenberg vil på nytt være den flinkeste gutten i EU-klassen, selv om vi altså står utenfor, og selv om det ikke er noe hastverk.

Overvåkningsloven er også en dårlig sak for makten, fordi den til de grader demonstrerer den rødgrønne maktesløsheten. For det er en meget svak regjering som legger frem saken. Den kommer fra feil departement, justis, og ikke fra samferdsel, som har saken her i landet og i hele Europa. Forklaringen er enkel: Senterpartiet styrer transporten, mens Ap styrer justisen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ville aldri ha fremmed denne saken, og har gjort mer enn noen annen statsråd for å trenere prosessen.

Overvåking er heller ikke noen god sak for Ap historisk sett. Partiet har tatt oppgjør med sin fortid, men denne saken åpner muligheter Haakon Lie og hysj-tjenesten bare kunne drømme om. Men det er ingen enkel avveining mellom nye politimetoder, personvern og vårt forhold til EU. Arbeiderpartiets lure triks er å overføre ansvaret til Høyre, fordi saken er tapt på alle andre fronter. En dårlig sak skal med andre ord vinnes med stedfortreder.

Det er ikke utenkelig at Høyres representanter i Stortinget nyter gleden av litt innflytelse – for første gang på fem år. Det er ikke utenkelig at Høyre biter på det lille agnet Ap sendte ut i går, med forslag om datalagring i ett år, slik at Høyre kan prute det ned til et halvt år. Det er heller ikke utenkelig at Høyre legger større vekt på politi og ja til EU, enn det enkelte individs krav på vern mot statlig kontroll og overvåking.

Det ufine er at de rødgrønne fremmer forslaget og blir sittende. Overvåkningsloven er en klassisk sak regjeringen burde gå på. Høyre, som alltid vil spille den ansvarlige rollen, har realpolitisk ikke noe ansvar. Men saken er spennende fordi den utfordrer Høyres kjerneverdier. Nå handler det om Høyres sjel. Det er svært lenge siden noen har vært opptatt av den.

Det er lett å forstå at Høyre vil kjøre en lang og omstendelig prosess. Partiet har intet å tape på det. Problemet er at de fleste tror at Høyre faller ned på feil side.

 
        
            (Foto: SCANPIX)

  Foto: SCANPIX

På forsiden nå