På den annen side, mandag 20. desember 2010

En varm velkomst

For vel 2000 år siden foregikk den fødselen som vel er den mest omtalte i historien.

Saken oppdateres.

De fleste av oss har hørt beskrivelser av denne nedkomsten, og hvilke kummerlige kår den vordende mor ble tilbudt da hun kjente at fødselen var nært forestående.

Selv om det ikke var tvil om at fødselen var på gang, så ble hun nektet et varmt husvære, og måtte ta til takke med en kald og kummerlig stall som «fødestue». Resten vet vi; det gikk bra både med mor og barn, og historien beskriver barseltimene og -dagene som fylt med ro, varme, gaver og gode opplevelser.

Selv om denne fødselen skjedde for veldig lenge siden, og var en unik fødsel, så er det både mulig og naturlig å dra paralleller til vår egen tid. En fødende kvinne er en fødende kvinne, uansett om hun levde i gamle dager eller i vår tid, og om hun bor i Asia eller i Norge. Barn skapes og fødes på samme vis nå som da, og denne fantastiske hendelsen er ett av våre bånd med vår fortid, og et møte med våre urinstinkter og opphav, uansett hvor teknifisert samfunnet vårt er blitt.

Holdningen til fødende og nybakte mødre er ulik rundt om i verden. I mange kulturer er det allikevel slik at mor og barn blir «skånet» og tatt godt vare på i tiden etter fødselen. 40 dager går ofte igjen, da mor og barn har blitt tatt vare på og stelt for, før de er «klare» for hverdagen. Noe av tanken har vært at barselkvinnen skulle få mulighet til å komme seg etter fødselen, både fysisk og psykisk, og få hjelp, støtte og gode råd fra sin mor eller andre kvinner i nærmiljøet.

Slik er ikke virkelighetens Norge anno 2010. Selv om vi heldigvis kan skilte med å være ett av verdens tryggeste land å føde i, så er det kanskje ikke alt som utvikler seg i riktig retning. Selv om vi mennesker har en unik evne til å tilpasse oss modernisering og nyvinninger, så går det en grense for hvor langt man kan rasjonalisere bort de instinktive og basale behovene i oss. Liggetiden ved norske føde- og barselavdelinger har krøpet nedover år for år, og det er nå vanlig å bli sendt hjem to dager etter fødselen. De som har ansvar for at budsjettet skal se fint ut på sykehusavdelingene, trenger jo å få folk ut av sykesenga, for det sparer de penger på. Det snakkes sågar om å sende ut de nyfødte hjem etter fire timer, «for det gjør de i Danmark...» Saken er at det i Danmark også diskuteres om dette er en riktig utvikling.

I vårt moderne Norge er det mange som verken har nærværende mødre, svigermødre, naboer eller andre «gjetere på marken» som kan komme og stille opp etter en fødsel. Det legges et stort ansvar på både den nybakte far og mor, for å få en fin og trygg start på livet til en ny, liten familie. Noen klarer dette uten problemer, men det burde være en grunnleggende rett å få starte livet både som baby og som nybakt mor med kyndige og trygge hender rundt seg, i ro og fred, uten følelsen og opplevelsen av at stoppeklokken står på.

Mitt juleønske er at samfunnet vårt gir et nyfødt barn og mor en varm velkomst, i et tempo de er skapt for. Jeg tror dette er en god og fornuftig investering for den lille familien og for det store samfunnet.

dr.klm@lykkeligsomliten.no



 
På forsiden nå