Signert, mandag 7. mars 2011

Vi koser oss glugg i hjel

Debatten raser hvorvidt skolebarn skal settes på vekten eller ei. Helsedirektoratet mener dette er et bra tiltak for å komme fedmebølgen til livs, mens helsesøstrene flagger at de vil nekte å gjennomføre veiinger, så lenge det ikke følge med økte ressurser for hva de skal gjøre med de barna som blir veid, og funnet for tunge . . .

Saken oppdateres.

Jeg er ikke prinsipielt imot gjeninnføring av veiing av skolebarn, da dette kan være en mulighet til å få konkrete mål på hvordan det egentlig står til rundt om i landet. Ungene er dessuten allerede opphengt i mål og vekt, dessverre, og jeg opplever gjennom mine egne barn at fokuset på kropp og utseende starter i stadig yngre alder. Noen ganger er vekt og høyde også en grei parameter å ha dersom man skal kunne konkretisere graden av overvektsproblem, slik at det ikke bare blir synsing. Det ser jeg i alle fall hos mine voksne pasienter, som er overvektige. Vi må få de harde fakta, vekt og KMI på bordet, da blir det mer konkret hvilket problem de har, og hva de må jobbe med.





Jeg forstår samtidig helsesøstrene, at de opplever at de blir overlesset med stadig nye oppgaver, skjemavelde og registreringer av ditt og datt, som det ikke er ressurser til å følge opp. Som fastlege kjenner jeg meg igjen i dette; stadig flere skjemaer, pålegg og ting og tang, som vi ikke alltid ser hva skal føre til.



Vi er nødt til å ta fedmebølgen på alvor, for det er ikke greit at over 15 prosent av dagens 40-åringer er fete (KMI over 30), noe som er en dobling på 20 år. Det er heller ikke greit at ca 20 prosent av alle norske barn er overvektige. Dette må vi forholde oss til, vi har ikke noe valg.





Det er fint at det snakkes om å satse på mer fysisk aktivitet i skolen, mer gym og uteaktiviteter. Men, dette fører ingen vei hvis vi ikke gjør noe med inntaket av mat. For faktum er at vi har i oss så mye mer enn før. Vi skal på død og liv kose oss hele tiden! Det er et tankekors at porsjonene vi får servert både på McDonalds og i brusflaskene er økt med 25 prosent de siste 20 årene, og at både tallerkener, bestikk og glass har økt betydelig i størrelse i samme tidsrom. Begrepet «lørdagsgodt» er også nokså utvannet, kan man vel trygt si, og det er knapt nok et skille mellom hverdag og fest i matveien lenger.





Jeg har sett utviklingen komme krypende, mens jeg selv har hatt barn som har vokst opp; mat og drikke blir en stadig viktigere del av alle typer aktiviteter, enten det er skoletilstelninger, korøvelser, kinobesøk, utedager på skolen, eller sammenkomster av andre slag. Barna skal på død og liv ha noe godt, og vi får lapper fra skolen om at de får ha med tursjokolade, kakao, saft, pølser, osv. Det er flott at skolene satser på friluftsliv og utedager, men det er ikke så flott at det er så mye fokus på mat og drikke av alle slags, der vi foreldre føler at vi må overgå hverandre i kreative påfunn i matboksen. Denne utviklingen har vært merkbar siden jeg hadde skolebarn første gangen, og det fører til at ungene får en forventing om at hvis vi som familie skal på tur, så holder det ikke med noen brødskiver med brunost, og en kvikklunch på deling. Neida, det skal lages tortilla, pitabrød, pølser og bakte poteter, gjerne med noe godt å drikke ved siden av.





Barna deltok også på et skirenn nylig, noe som i og for seg er veldig positivt. Men også der vanket det premie, som var en pose med boller, sjokolade og kjeks. Og så en appelsin da¿ Det komiske var at barna fikk et ark med en rebus som de kunne levere på en butikk etter rennet. Selve rebusordet var bra nok det: «Frukt og grønt er sunt». Men det var ikke frukt og grønt som var premien der heller, men en ny pakke med kjeks og pastiller¿



Det sier seg selv at kaloriinntaket fort blir større enn nødvendig da, på en vanlig skitur, skirenn, eller skogstur i skoleregi, og jeg tror at ved å stramme inn på slike ting, så ville det hjelpe dem som sliter med vekten, og unngå at utviklingen bare fortsetter.



Uansett om det blir veiing eller ikke veiing av ungene; vi må komme årsakene til overvekten til livs, og det er vi voksne som er ansvarlig for å lære ungene våre hva som er hverdag og hva som er fest.



dr.klm@lykkeligsomliten.no

 
På forsiden nå