Kommentar, tirsdag 24. mai 2011

Kan bartebyen bli hjertebyen?

Hjertebyen? Jaha. Hva betyr så det?

Saken oppdateres.

Slik var min første reaksjon da begrepet «hjertebyen» ble lansert i går. Næringslivsfolket som står bak byutviklingskonferansen har i flere år arbeidet med å utvikle en visjon for hvordan Trondheim sentrum bør utvikle seg. Nå har arbeidet kommet så langt at ett ord har utkrystallisert seg: Hjertebyen. Ordet gir grunn til å heve øyenbrynene.

Oslo har i alle år hatt tilnavnet «byen med det store hjertet». Men nå skal det altså bli Trondheim som har det største hjertet. –Flaut, sa Arne Byrkjeflot (R). Det kan nok ildsjelene bak begrepet leve med. Byrkjeflot er jo motstander av enhver utvikling uansett. Han er så konservativ at han blir reaksjonær, sa både Høyres og Fremskrittspartiets deltakere i debatten etterpå.

Verre var det nok at heller ikke Yngve Brox (H) klarte å mobilisere særlig entusiasme. –Greit nok, sa Brox. –Ikke det dummeste jeg har hørt, utdypet han. Næringslivets klokeste hoder har arbeidet på spreng for å finne det beste begrepet som kan beskrive byens framtidige posisjon, og dommen fra den fremste politikeren i byens mest næringslivsvennlige parti er altså «ikke det dummeste jeg har hørt».

Kristian Dahlberg Hauge (Frp) jublet heller ikke høyt. –Visjoner blir spennende først når de fylles med innhold, sa han – og hadde et poeng. Foreløpig er «hjertebyen» bare et ord uten innhold. At Midtbyen med en viss godvilje kan sies å være formet som et hjerte, er ikke nok til at begrepet vil slå an.

Hvis man skal være slem, kan man si at ordet høres ut som et bestillingsverk fra Odd Reitan. Mannen bak planene om en hjertepromenade rundt et sentrum som er inndelt i ulike hjertekammer, har nok ikke noe imot at Trondheim får stempelet hjertebyen. De som står bak begrepet vil til og med at det skal vedtas i bystyret i juni.

Hvis man skal være enda slemmere, kan man si at bare en barteby kan finne på å redefinere seg selv som en hjerteby. Men Trondheims gamle stempel som barteby er blodig urettferdig. Ingenting tyder på at bartefrekvensen er større her enn i andre byer. Og hvis «barteby» signaliserer at Trondheim er gammelmodig og sidrumpet, er stempelet i hvert fall feil.

Ingen andre norske byer har så mange studenter i forhold til folketallet som Trondheim. Ikke i noen annen norsk by skjer så mye framtidsrettet forskning som her. «Teknologihovedstaden» er et godt og innarbeidet begrep som det er all grunn til å holde fast ved.

La oss likevel legge godviljen til. Trondheims næringsliv fortjener ros for at de engasjerer seg i byens utvikling. Ønsket om et sentrum der de kan tjene mer penger er sikkert en del av drivkraften, men det er helt i orden. Alle er interessert i at Midtbyen blir mer levende og attraktiv enn i dag. Det er faktisk det som er «visjonen». «Hjertebyen» er «posisjonen» byen skal innta, mens «misjonen» dreier seg om å skape et pulserende folkeliv.

Møteledelsen strevde en del med å forklare forskjellen på visjon, posisjon og misjon i går – og det er ikke sikkert vi lykkes bedre her i avisen. Uansett dreier det seg om hva slags by Trondheim skal bli. Det spørsmålet trenger vi en bred og engasjert debatt om. Hvis «hjertebyen» kan bidra til det, har begrepet – unnskyld uttrykket – sin misjon.

trygve.lundemo@adresseavisen.no

 
        
            (Foto: Steinar Fugelsøy)

  Foto: Steinar Fugelsøy

På forsiden nå