Kronikk, tirsdag 24. mai 2011

Oljen venter

Trøndelag har en stor rolle i det norske oljeeventyret - hvis vi vil!

Saken oppdateres.

Er vi på slutten av det norske olje- og gasseventyret innenlands? Nei, de siste estimatene viser at vi er ved starten av siste halvdel og at vi hittil har produsert halvparten av ressursene i oljefeltene våre. Hva er Norskehavets betydning i så måte med hensyn til feltenes modenhet, produksjonsnivå og marked for leverandørene? Produksjonen i Norskehavet har hatt en sterk økning over flere år, og er nå oppe i over 120 000 standard kubikkmeter oljeekvivalenter per år. Den siste tiden er det blitt skrevet mye om Barentshavet, men vi må ikke glemme at

Norskehavet i dag er åtte ganger større med hensyn til produksjon. Området er et modent og etablert olje- og gassområde med fortsatt store letemuligheter. Funnraten har de siste årene vært i underkant av 40 prosent, mens man i Barentshavet har boret i overkant av 80 brønner og gjort 3–4 drivbare funn. Oljedirektoratet har uttalt at 50 prosent av produksjonen i 2030 vil komme fra funn som ennå ikke er gjort. Det betyr at letingen må opprettholdes. Det ble boret 12 letebrønner i Norskehavet i fjor, et letenivå som minst bør opprettholdes fremover. Vi ønsker suksess i Barentshavet, men Midt-Norge må ikke glemme at vi har et suksessrikt olje- og gassområde rett utenfor stuedøra.Norskehavet er et krevende område på grunn av vanndybde, fysisk miljø og reservoarutfordringer. Området er dermed et fremragende laboratorium for utvikling av offshore-teknologi. Verdien av den internasjonale virksomheten til norsk olje- og gassindustri er nå på over 100 milliarder kroner per år. Vekst i dette markedet vil i stor grad komme fra teknologi verifisert i Norskehavet. Norskehavet krever dessuten at teknologien og virksomheten ikke gir negative effekter på det maritime livet og miljøet. Det kan vi ikke tillate oss, noe også myndigheter i andre land krever.

Hva kan leverandørene tjene i Norskehavet? Leverandørmarkedet i Norskehavet er i dag på vel 26 milliarder kroner årlig. Tallet øker til vel 40 milliarder kroner om 3–4 år, gitt at Luva-utbyggingen kommer. Dette nye høye nivået er stabilt minst ti år videre fremover. Hvilke andre bransjer har et tilsvarende krevende og økende hjemmemarked som også posisjonerer oss på en fremragende måte utenfor landegrensene? Vi kan trygt si: Ingen. Dette er en gullkantet situasjon som Midt-Norge ikke må gi avkall på. Oljevirksomheten i Norskehavet er altså i full gang. Dermed er det opp til oss hva vi klarer å få ut av dette store og krevende nærmarkedet, et nærmarked som posisjonerer oss for enda større og voksende offshoremarkeder som Mexicogolfen, offshore Brasil, Vest-Australia osv.



Hvor sterk er olje- og gassbransjen i Midt-Norge? Klyngen i Trøndelag består i dag av rundt 130 bedrifter med vel 8000 ansatte. Nordland ser ut til å ha rundt 2000 ansatte i om lag 80 bedrifter, mens forretningsmiljøet i Møre og Romsdal har grepet muligheten og utviklet en næring med 22 000 ansatte i rundt 200 bedrifter! For alle disse utgjør markedet langt mer enn Norskehavet. Resten av norsk sokkel, og ikke minst det internasjonale markedet, er likeså viktig for mange av bedriftene.



Eksportandelen er betydelig, spesielt fra den maritime klyngen på Sunnmøre og deler av Trøndelag og Trondheimsområdet. Spesielt gledelig er den tjuetalls store klyngen som er vokst fram innen oljeleting, og som NTNUs sterke posisjon har æren for.





Hvilken drahjelp til vekst forventer næringen av myndighetene? Vi er opptatt av at eksportrør nummer to fra Norskehavet bygges. Videre er det viktig at oljeselskapene har beslutningstakere i regionen. Statoil og Det Norske er forbilder i så måte, og Norske Shells stab på Møre er viktig. Vi er forbauset over at regionale utviklingsmyndigheter og sentrale kommuner ikke ser ut til å erkjenne størrelsen på og mulighetene i denne næringen. I det siste ligger at næringen i dag oppleves uønsket innen deler av virkemid-delapparatet. De beste regionene handler ut ifra styrke, og vi skjønner ikke at Trøndelag har råd til å la være å satse på sin sterke næring, for eksempel gjennom VRI, Regionalt forskingsfond, fylkenes satsing osv. Maritim sektor kom visstnok inn i Regionalt forskningsfond først da Møre og Romsdal forlangte det.

Til vår forbauselse ser det ut til at fondet ikke godtar annet enn offshore vindkraftsøknader under temaet Maritim. Hvorfor denne sterke næringen ikke skal satses på i det regionale utviklingsapparatet, er visstnok begrunnet i et behov for å satse på svakere næringer. Vi har ikke før hørt om en vinnerregion som skal satse på sine svake områder. Deepsea og Maritim må få sin rettmessige prioritet i virkemiddelapparatet basert på mulighetene til å bygge et sterkt næringsliv, interessante arbeidsplasser for de unge, samt et økonomisk fundament som gir grunnlag for å utvikle andre næringer. Vår konklusjon er at Norskehavet er en perle i næringsutviklingen. Møre og Romsdal så utviklingen tidlig og har i dag bygget seg sterk. Trøndelag kommer nå etter, og Nordland har interessante selskaper å bygge på. Denne næringen byr på svært gode arbeidsmuligheter for våre unge,fra dyktige fagarbeidere, i spennende ingeniørmiljøer, til frontend-forskning og doktorgradsmiljøer. La oss sørge for at de unge får tilbudene i vår region. Vis næringen tillit ved at den blir stueren i alle organer. Et krevende og økende hjemmemarked gir de beste mulighetene til å lykkes internasjonalt.



 
        
            (Foto: SCANPIX)

  Foto: SCANPIX

På forsiden nå