Signert, tirsdag 24. mai 2011

Bare jeg beholder helsa

Det sier vi ofte, vi som har passert 60. Nesten alle jeg kjenner har en plage. Jeg plages med synet, men helsa og arbeidsevnen er intakt.

Saken oppdateres.

Fredag 26.5 kommer regjeringens forslag til hvordan livet skal bli for de av oss som ikke har vært så heldige, de som har mistet helsa og arbeidsevnen for godt, de varig uføre. 43 prosent av befolkningen er ufør den dagen de fyller 67 år. Alle har vi arbeidskamerater, familie og venner som er uføre. Uførhet er klassebestemt, jo mindre inntekt og utdanning jo større sjanse for å bli ufør. Men ingen er trygge, brått kommer sykdommen og livet endres. Sykdommen rammer eller kreftene svikter før du er blitt gjeldfri. Kanskje har du barn å forsørge. I tillegg har du utgifter til lege og medisiner og du må leie hjelp der andre kan ta det sjøl.

Hvordan vi ser på og behandler de som har gitt alle sine krefter i arbeidslivet eller blitt rammet av sykdom er selve lakmustesten på vårt velferdssamfunn.

Pressa har vært opphengt i striden om levealdersjustering, barnetillegg og fribeløp. Her har regjeringen vært nødt til å lempe på sitt opprinnelige forslag etter de voldsomme reaksjonene som kom etter lekkasjene i høst.

Men det har vært helt taust om den prinsipielle omleggingen. Før 67 år blir vi ikke lenger uførepensjonister, vi blir mottakere av uførestønad. Uføre skal ikke lenger skatte som pensjonister, men som lønnstakere.

Ordningen skal bli prikk lik den som gjelder for midlertidige uføretrygdede, det som nå kalles arbeidsavklaring. I dette ligger at også varig uføretrygdede skal ses på som reservearbeidskraft. Bjurstrøm vil ha gradert uføretrygd. Der det ikke er slik at du kan fortsette 20 prosent i din gamle jobb og derfor bli 80 prosent uføretrygdet. Nei, sjøl om du er 100 prosent ufør i den jobben du er utdannet til, så kan det tenkes en jobb i kongeriket der du kan greie en dag eller to i uka. Det er ikke lenger legen som avgjør om du er ufør, det er saksbehandleren i Nav. Uførhet er ikke lenger et spørsmål om helse, det er et spørsmål om arbeidsmarkedet. Tungt er det i dag å få et uførevedtak, nå tror jeg livsmotet forsvinner på veien.

Oda er ufør minstepensjonist og har i dag 152000 og betaler ikke skatt. Nå blir skatten 27000. Siv er ung ufør og har i dag 187000 og betaler 15000 i skatt. Sivs skatt øker med 22000. Stoltenberg har lovt full kompensasjon til Siv, hvordan det blir med Oda får vi vite på fredag. Full kompensasjon betyr at Oda må opp på 188000 og Siv opp på 220000.

Da oppstår nye problemer.. Dersom Oda bor i kommunal leilighet i Trondheim, som mange uføre minstepensjonister gjør, så taper hun over 2000 kr i måneden. Fordi inntekten har økt sjøl om hun har akkurat det samme netto. Siv, med døtrene Liv og Trine, var sjeleglad for at det behovsprøvde barnetillegget på 30000 ble opprettholdt. Men nå blir 16000 behovsprøvd bort fordi inntekta er økt. Alle støtteordninger som skal gjøre det mulig for uføre og pensjonister med lav pensjon å overleve er bygd på brutto inntekt. At nettoen er like lav betyr ingenting.

De offentlige uførepensjonsordningene blir verdiløse og må reforhandles. Fagbevegelsen må be om forhandlinger med en regjering som vil hele bruttogarantien til livs. Også de gode private uførepensjonsordningene står for fall.

Så blir både Siv og Oda til slutt 67 år og skal over på alderspensjon i 2030. Den merkelige ideen om at når folk lever lenger så trenger de mindre i årlig pensjon reduserer alle pensjoner med 15 prosent. Litt fornøyd er de begge når regjeringen nå foreslår delvis skjerming for levealdersjustering for uføretrygdede. Men ingen hadde fortalt dem om de to andre kuttene i alderspensjon for uføre. At opptjeningen stanser ved 62 år, mot nå 67 år. At alle de år du går på midlertidig uføretrygd eller attføring ikke lenger skal beregnes etter den lønna du hadde før du ble sjuk, men etter trygda. Fem år mindre opptjening er 12,5 prosent mindre opptjent pensjon. Seks år på arbeidsavklaringspenger er fem prosent mindre i opptjent pensjon. Sjøl om de beste spådommer skulle slå til, at leveladersjusteringa blir halvert, så minsker det bare kuttene fra 29 prosent til 23 prosent.

Etter min mening er dette det verste angrepet på velferdsstaten forelått av noen regjering noensinne. LOs svar må være politisk streik.

arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no

 
På forsiden nå