Kommentar, torsdag 16. juni 2011

Redaktørene vil ta straffen alene

Bare redaktøren skal være strafferettslig ansvarlig når mediene bryter loven. Og kildene skal være helt trygge på at de ikke blir røpet.

Saken oppdateres.

Dette er essensen i holdningen til mindretallet i Medieansvarsutvalget som Regjeringen har oppnevnt for at de skal foreslå en regulering av medienes ansvar for ulike ytringer. Lovverket på dette området trenger en oppdatering, slik at det kommer i takt med den nye mediesituasjonen. Men i innstillingen som kulturminister Anniken Huitfeldt fikk i går, er utvalget delt i et flertall og et mindretall.





De 11 juristene, journalistene og redaktørene i utvalget er enige om mye. Siden Pressens faglige utvalg fungerer godt, vil de ikke ha et eget medieombud. Samtidig mener de det er behov for å styrke personvernet i de sosiale mediene. De foreslår at Datatilsynet får myndighet til å se på personvernet i medier som ikke har en ansvarlig redaktør.





Striden står om medier som har en ansvarlig redaktør. Der deler utvalget seg i et stort flertall og et lite mindretall. Flertallet vil fjerne en paragraf i straffeloven som dreier seg om det spesielle redaktøransvaret, slik at lovens vanlige bestemmelser også skal gjelde for redaktører. Flertallet mener paragrafen er utdatert, siden den stort sett brukes om ærekrenkelser og injurier. Slike saker vil regjeringen fjerne fra straffeloven.





Redaktørforeningen var i går opprørt over flertallets forslag, som de mener vil svekke redaktørene. Flertallet mener det ikke er snakk om noen svekkelse, men at det er godt for journalistikken at også journalister kan bli juridisk medansvarlige for straffbare ytringer. Når journalistene har et slikt ansvar, blir de mer opptatt av å holde seg innenfor både juridiske og presseetiske rammer. Slik har det vært, og slik bør det fortsette, mener flertallet.





Mindretallet går motsatt vei. De vil ha en ny medieansvarslov og foreslår at dagens Lov om redaksjonell fridom i media blir utvidet til en Lov om frihet og ansvar i redaktørstyrte medier. Loven skal fastslå både redaktørens uavhengighet og strafferettslige eneansvar for innholdet i journalistiske medier. Det virker fornuftig. Den som har stor frihet, må også pålegges et stort ansvar.





Mindretallet vil også at en ny medieansvarslov skal «fastslå at journalister og redaktører har en absolutt og ubetinget rett til å verne sine kilder», som de skriver i en kronikk i Aftenposten i går. Vi har et sterkt kildevern i Norge i dag, men retten kan i enkelte tilfeller pålegge journalister og redaksjoner å oppgi hvem som er deres kilder.





Kulturdepartementet kan uten videre gi sin tilslutning til mange av utvalgets forslag. Men Anniken Huitfeldt må tenke seg godt om når hun veier mindretallet opp mot flertallet. Vi journalister setter stor pris på redaktører som vil opptre som «skjold». Men alle som ytrer seg har et ansvar for ytringens innhold.





Redaktørenes suverenitet dreier seg dessuten ikke bare om strafferettslig ansvar. Det er ofte økonomiske spørsmål som avgjør redaktørens styrke.



trygve.lundemo@adresseavisen.no

 
På forsiden nå