Signert, tirsdag 21. juni 2011

Rasisme er rasisme

– Man kompromisser ikke med ytringsfrihet og likeverd.

Saken oppdateres.

Analysebyrået Perduco har kartlagt rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo på oppdrag for Oslo kommune. Resultatet er foruroligende. Nesten like foruroligende er reaksjonene fra Islamsk Råd Norge.

Over femti prosent av elevene forteller at ordet «jøde» brukes som skjellsord. Mens 3,5 prosent av elevene i osloskolene opplever negative hendelser minst to-tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, er det tilsvarende tallet blant jødiske barn 33,3 prosent.

Når det på få år skjer en nærmest eksplosiv utvikling i antijødiske holdninger, er det naturligvis ikke uten sammenheng med at halvparten av elevene i osloskolene er muslimer, med bakgrunn i anti-israelske og antisemittiske miljøer. Men Islamsk Råd Norge lukker øynene. Generalsekretæren i Rådet, Mehtab Afsar, avviser tallene og sier at «hvis det er en minoritet som virkelig får gjennomgå, så er det muslimer»–til tross for at tallene fra den samme undersøkelsen viser at det bare er 5,3 prosent av muslimene som føler seg mobbet, for øvrig omtrent like mange som svenske elever.

Islamsk Råd har i ettertid prøvd å dempe inntrykket av uttalelsen, men uten å lykkes. Det er ikke første gang talsmenn for Islamsk Råd Norge er uklare–for å si det mildt–i spørsmål om selvfølgelige menneskerettigheter. I 2004 ble den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh tatt av dage midt i Amsterdam, av en nederlandskfødt marokkaner som ikke likte van Goghs filmprosjekt, og derfor skar strupen av på ham. «Jeg har forståelse for det, selv om det ikke finnes hjemmel for at noe slik skal skje», sa Zahid Mukhtar, rådets talsmann den gang, i en kommentar til TV 2. «Selv om jeg forstår at begeret kan renne over for noen, så oppfordrer vi alle muslimer til ikke å begå slike handlinger.»

Slik kan kanskje Islamsk Råd Norge uttrykke seg hvis det for eksempel dreier seg om en oppfordring til muslimske elever om ikke å skulke skolen. Når det dreier seg om en oppfordring til trosbrødre om ikke å ta livet av sine medmennesker, fordi man ikke liker deres meninger, er det helt andre ord som trengs. Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.

Muslimsk Råd Norge (IRN) er fellesorganisasjonen for 41 islamske trossamfunn og organisasjoner. Hvis disse organisasjonene ikke makter å holde seg med talsmenn som utvetydig står opp for ytringsfrihet og mot alle former for rasisme–også den som rammer jøder–har de i virkeligheten bare seg selv å takke dersom integreringen går skeis, forholdet mellom folkegrupper forverres, og det i stedet for et vellykket flerkulturelt samfunn, utvikles parallellsamfunn av mennesker og kulturer som har svært lite til felles.

Mens dette skrives, melder VG at Cappelen Damm skrur opp sikkerheten i forbindelse med at forlaget utgir Flemming Roses «Taushetens tyranni» på norsk–med de tolv karikaturtegningene som satte ambassader i brann, førte til attentater mot tegnere, og fikk islamister til å planlegge bombing av Jyllands-Posten og halshugging av avisens ansatte. (Å utgi boken om tegningene uten tegningene, ville naturligvis ha vært en skandale). Nå har forlaget montert skuddsikre vinduer, satt opp overvåkningskameraer i forlagshuset, etablert effektive evakueringsrutiner, og installert hemmelige alarmer på strategiske steder i bygningen. (Det skulle ikke forundre meg om norske helsemyndigheter har pålagt forlaget å skru ned lyden, slik at potensielle terrorister ikke risikerer å skade hørselen).

«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.

Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?

kokkvold@online.no

På forsiden nå