Signert, fredag 24. juni 2011

Austråttborgen, adelsmannens selvbilde

En time fra Trondheim ligger en av de ytterst få bygninger i Norden som i sin utforming fremdeles speiler et 360 år gammelt verdensbilde og selvforståelsen til en forsvunnet samfunnsklasse, adelen.

Saken oppdateres.

Den rike bruken av bibelske motiver og symboler på herregården Austrått er enestående i nordisk sammenheng. Veldig få ikke-kirkelige bygg fra 1600-tallet er utformet med et så tydelig behov for å formidle noe til betrakteren som dette anlegget. Fire legemsstore profeter, Elias, Moses, Gideon og Josva, og ti kvinnefigurer, som viser dommedagslignelsen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruer fra Matteus-evangeliet pryder svalgangene i anlegget. Hva ønsket byggherren å formidle?





Den vanligste antakelsen har vært en allegori over dom og rett. Dette har blitt forklart ut i fra at både byggherren Ove Bjelke, og hans far Jens var kanslere i Norge, dvs. de øverste ledere av justisvesenet.

I boken «Tingenes Orden» fra 1966 analyserte filosofen Michel Foucault maleriet «Las Meninas», malt av Diego Velazquez i 1656, samme år som Austrått antas å ha stått ferdig. Der utlegges maleriet som en skildring av de elementer som gjorde 1600-tallets representative fremstilling i kunsten mulig. Foucault hevdet at det europeiske samfunnet ved midten av 1600-tallet hadde som sitt fremste mål å bruke kunsten for å speile verden etter den orden Gud hadde skapt den etter. Kunsten åpenbarte Guds plan for jorden og var med det mer sann og klargjørende enn den verden man omga seg med. Med Michel Foucaults briller kan kanskje utsmykningen av Austrått utlegges på en annen måte. Dersom man i Danmark-Norge også strebet etter å tydeliggjøre samfunnshierarkiet gjennom kunsten, kan Austrått være et av Nordens tydeligste monument over høyadelens forståelse av sin plass i 1600-tallets verdensbilde.





Symbolikken som omkranser borggårdene på Austrått kan etter Foucalts tenkning betraktes som en allegori som adelsmannen ikledde seg, og, som etter tidens standard forklarte hans plass i det hierarki som Gud hadde skapt for jorden. Man kan også kalle det et teater hvor adelsmannen ga sine omgivelser mening, og hvor disse til gjengjeld tilla ham sin posisjon. Da Ove Bjelke trådte ut på toppen av den toløpete trappen i øvre borggård plasserte han seg under et Kristus-monogram og over et fangehull. Derfra skuet han utover en nedre borggård for tjenere, en øvre for herskapet, og en allegorisk speiling av sin rang og dennes Bibelske forankring. En adelsmann skulle på 1650-tallet dømme sine bønder etter hals- og håndsrett, styre dem på vegne av kongen, og lede dem i felten i tilfelle krig. Profetene som vender seg mot adelsmannens plass på trappen kan både tolkes til å inspirere den adeliges gjerning og speile de roller som dannet adelsmannens herredømme. Moses og Josva som folkeførere, Elias og Gideon som dommere og den sistnevnte også som feltherre. I tillegg understrekes domsaspektet med jomfru-lignelsen og fangehullet under trappen. Borggårdene på Austrått speiler etter en slik tenkning også herregårdens funksjon i samfunnsordenen. Da bonden ble trukket inn gjennom porten for å dømmes av adelsmannen entret han et slags domsallegorisk teater hvor den adelige, på sin trappetrone ikledde seg herregården og symbolene på dennes institusjonelle forankring tilbake til profetene.





Anlegget strutter av standsmessig selvsikkerhet, og ble også oppført da perioden man har kalt adelsveldet var på sin topp. Omtrent samtid med at anlegget sto ferdig var adelen ribbet for all politisk makt og innflytelse. I 1660 begikk kongen statskupp og innførte enevelde. Det var etter dette ikke lenger noen automatikk i at adelen skulle bekle de høyeste stillinger i statsapparatet. Austråttborgen som et speil på adelens selvforståelse ble dermed et fortidsminne samtidig med at kalken ble lagt på murene.





På tross av branner står anlegget fremdeles der som et vitne på et radikalt annerledes verdensbilde enn det vi både assosierer med norsk historie og vår egen samtid.

Ta turen dit i sommer, og opplev det selv.

 
        
            (Foto: DAN ÅGREN)

  Foto: DAN ÅGREN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå