Kommentar, fredag 26. august 2011

Skoledebatt med slør

Hvis Trondheims-politikerne innfrir sine løfter, blir skolene i byen mye bedre etter valget. Uansett hvem som vinner.

Saken oppdateres.

Hadde man vært i overkant velvillig innstilt, kunne dette blitt konklusjonen etter skoledebatten i Dokkhuset onsdag kveld. Det var utdanningsforbundet som inviterte til møtet. Deres hjertesaker sto på dagsordenen, og ingen av de ti politikerne i panelet ville gjøre seg upopulær hos vertskapet.





Magnus Engen Marsdal fikk slå an tonen med et engasjert, timelangt foredrag med utgangspunkt i boka «Kunnskapsbløffen». Boka der Marsdal hevder at flere Oslo-skoler rett og slett jukser for å få best mulig resultater i nasjonale prøver, har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. Han fikk stående applaus av lærerne i den fullsatte salen.





Skole er et av de temaene som har skapt størst engasjement hittil i valgkampen. Det er litt rart, siden alle partiene er enige om målsetningene. Alle, til og med Fremskrittspartiet, vil ha en sterk offentlig skole. Alle, til og med SV, er enige om at både sterke og svake elever skal stimuleres. Alle vil at lærerne skal bruke mer tid på undervisning og mindre tid på møter og papirarbeid. Alle, fra Rødt til Frp, vil ha flere og bedre lærere og færre elever per lærer.





Dette ga alle partier klart uttrykk for under paneldebatten. Det betyr i teorien at valget er enkelt for alle som mener bedre skole er en av valgets aller viktigste saker. De kan stemme på hvem som helst – og skolen blir bedre uansett.





Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Uenigheten dreier seg om hvordan man skal nå målsetningene som alle er enige om. Men partienes ulike måter å nå målene på, var ikke lett å få øye på onsdag kveld.





De borgerlige, særlig Venstre, gjør det til et stort poeng at de rødgrønne har brukt penger på å gi barna frukt i stedet for å bevilge nok penger til flere lærere og til lærernes etterutdanning. SV svarer at pengene som går til frukt bare tilsvarer en halv lærerstilling per kommune, og at barna trenger energi. Både Venstres Jon Gunnes og SVs Knut Fagerbakke hørtes ut som ekko av sine partiledere i dette ordskiftet.





Når man krangler om bananer, tilsløres de ideologiske forskjellene som faktisk finnes i skolepolitikken. Verken Høyre eller Frp tør å si rett ut at nei, nå har vi fokusert på de svakeste elevene i så mange år at det nå er de sterkeste som må bli tatt bedre hånd om. Når de vil innføre karakterer på barneskolen, argumenterer de i stedet med at det vil være en fordel for de svakeste.





Og mens Arbeiderpartiet befinner seg i en mellomposisjon, tør heller ikke SV å si at nei, vi gir blaffen i de sterke. De klarer seg selv. Vi vil fortsatt prioritere de svake. SV har en kunnskapsminister som viderefører Kristin Clemets skolepolitikk.





Og de nasjonale prøvene, som Marsdal hudflettet til salens store begeistring: Alle bortsett fra Rødt vil beholde dem. Ellers var det i kjølvannet av Marsdals kamptale tverrpolitisk enighet i Dokkhuset om at det er klart det er bekymringsfullt hvis noen jukser. Vi vet ikke helt sikkert om det er slik, men hvis det er slik, må vi få en slutt på det¿





Det mest håndfaste utsagnet kom fra varaordfører Knut Fagerbakke: –Alle her er enige om at vi må øke lærertettheten. Da må vi gjøre det, ellers dummer vi oss ut overfor alle Trondheims lærere. Det kan tilføyes at uansett hvem som vinner valget, vil de dumme seg ut overfor langt flere enn Trondheims lærere hvis lærertettheten ikke øker.

trygve.lundemor@adresseavisen.no

 
På forsiden nå