Kronikk, fredag 7. oktober 2011

Fotball og trening

Marit Breivik setter spørsmålstegn til om spillerne i Rosenborg kan bli bedre trent. Det er enkelt – og til enhver tid viktig – å stille spørsmålet.

Saken oppdateres.

Legg merke til at Breivik ikke snakker om fysikk alene, men også teknikk, taktikk og mental trening når hun stiller spørsmålet i Adresseavisen 29. september. Breivik ser ut til å definere «trent» som komplett. En kan dermed konkludere med at alle kan bli bedre trent. Men alle ferdigheter, som definerer en fotballspiller, må tas i betraktning når det bestemmes hvor mye en fotballspiller skal trene. Og ansvaret for hvor trent en spiller er, ligger hos den enkelte spiller. Ansvaret for «lagets form» ligger hos hovedtrener. Sammen definerer de om Rosenborg bør bli bedre trent eller ikke.

Fotballspillere og deres veiledere må forstå at individuell mangefasettert trening er nødvendig for å prestere på høyt nivå over tid. Det krever målrettet arbeid og planlegging. Trening er ikke ensbetydende med å utvikle kondisjon eller styrke alene, men å utvikle et bredest mulig register av fotballrelevante ferdigheter. I tillegg til å søke å oppnå optimal treningstilpasning er det viktig at spilleren tilegner seg tilstrekkelig restitusjon (hvile/søvn og hensiktsmessig ernæring mv.). Det er derfor kritisk helt nødvendig å kartlegge hver enkelt spillers kvaliteter, mangler og behov, før en stiller krav til antall «timer trening». Antall timer trening sier svært lite om treningsutbyttet. Utøvere i et fotballag bør trene kynisk i henhold til egne forbedringsbehov. Når en stiller seg kritisk til utøveres form, stiller en seg samtidig kritisk til mulighetene utøverne har – og ansvaret de tar – for å utvikle seg kollektivt i et lag og individuelt.

En fotballspiller på elitenivå bør ideelt sett inneha gode ferdigheter innenfor alle prestasjonsbestemmende områder (fysikk-, teknikk-, taktikk- og mentalitet), som viktige brikker i et puslespill. Grunnutviklingen av disse ferdighetene skjer i barne- og ungdomsårene, men individuelle egenskaper vil, skal og kan videreutvikles på elitenivå. Likevel er det «lagets form» som bør være det hovedtreneren skal konsentrere seg om på dette nivået. Spillerne må derfor bruke tiden sin effektivt utenfor hovedtreningene til å sørge for å videreutvikle, opprettholde og optimalisere individuelle egenskaper. Her er kvalitativ restitusjon for noen likså viktig, som annen trening.

Noen mener fotballtiden vi lever i krever mer trening enn før. Det kan hende, men vi tror ikke nødvendigvis det. Det kommer helt an på hvordan man trener og individets behov. Det trenes allerede mer enn før, blant annet trenes det mer skadeforebyggende og mer målrettet hurtighetstrening. Vi vil ikke bli misforstått, vi påstår ikke at Rosenborg var bedre trent før. Det vil i så fall være et definisjonsspørsmål. Likevel, Rosenborg, i sine gullår, fremsto som «i god form» over tid, og mestret å repetere jevne og gode prestasjoner over flere år. En del viktige momenter i treningsfokuset den gang gir gode bilder på hva som bidrar til godt trente fotballspillere.

Samhanding gir et inntrykk av hurtighet i fotball. Og hvis et lag er effektivt og i forkant, er det per definisjon godt trent (ref. Moldeskreds uttalelser etter kampen mot Lillestrøm 30.09.11) Er det ikke slik at det beste kollektivet nesten alltid ser ut til å ha de best trente spillerne?: Hoftun har for eksempel aldri vært kjapp, men han så rask ut. Han var i forkant. Mini var rask fra før, men så lynhurtig ut fordi han startet i forkant av pasningen fra Brandhaug. Samhandling understreker det individuelle potensialet. Rosenborg på midten av 90-tallet og frem til 2000 var ikke et lag sammensatt av enkeltutøvere med ekstreme ferdigheter. Laget opplevdes likevel som snarrådig og raskt i vendingene. Nils Arne Eggen drev høyintensivt spill på trening, han terpet samhandling til det kjedsommelige og var spesifikk til fingerspissene, med god hjelp av Bjørn Hansen. En blanding av indirekte mental trening, teknikk/taktikk og fysikk på treningsfeltet. Også restitusjon. Restitusjon i form av hvile og lagbygging i sosialt samvær. Og til slutt, men ikke minst viktig: Majoriteten av enkeltspillerne sørget for å være skjerpet til trening.

Erfaringsmessig er holdningen og mentaliteten til spilleren den største prestasjonsbarrieren. For å kunne være komplett over tid må en utøver gi alt på trening og ha motivasjon til å gi 100 prosent %, hver gang. Det kan være tøft i perioder, men på elitenivå kreves det hardt arbeid på alle plan. Individuelt må utøvere ta ansvar for egen trening, ikke forvente at andre skal trene dem. Spillere i et elitelag må ta ansvar for å ivareta og utvikle individuelle egenskaper – med grunnlag i konkret treningsfaglig veiledning. Å pleie egne ferdigheter er ensbetydende med å pleie laget. Hjelpetrenere, som mentale- og fysiske trenere, bør være til disposisjon for utøverne og bistå med å optimalisere treningsinnsatsen. Uerfarne spillere bør få særskilt hjelp til å analysere status og legge planer for treningsarbeidet. Den utøveren som ikke greier ta dette ansvaret på elitenivå, hører ikke hjemme der.

Micke Dorsin mener det trenes godt i Rosenborg (Adresseavisen 30.09.11). Dette er en utøver som stiller høye krav til egen trening og utvikling. Det er ikke noe mål i seg selv å trene «tre ganger så mye», som Per Ciljan Skjelbred sier han gjør i sin nåværende klubb. Målet til en fotballspiller bør være å sørge for å pleie og å utvikle egne ferdigheter, samtidig med at fotballaget samlet tilstreber å trene mest mulig effektivt på minst mulig tid.

 
På forsiden nå