Leder, lørdag 22. oktober 2011

Laber interesse
for het klode

Den globale oppvarmingen fortsetter, selv om det for tiden nesten ikke er oppmerksomhet om klimapolitikken.

Saken oppdateres.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) deltar nå på et forberedende møte foran klimatoppmøtet som starter i Durban i Sør-Afrika om vel en måned. Norge har en sentral rolle i arbeidet med å få på plass en internasjonal klimaavtale.

Det er likevel ingen grunn til store forventninger. I Adresseavisens intervju med Solheim for to dager siden var han selv påpasselig med å dempe forventningene. Forpliktende utslippskutt som monner ligger trolig mange år frem i tid. Det er en skremmende utsikt, siden det er grundig dokumentert at konsekvensene av den globale oppvarmingen bare blir verre dess lengre tid det tar å redusere utslippene.

Engasjementet for klima nådde en foreløpig topp foran FNs klimamøte i København for to år siden. Møtet ble en fiasko, og det gikk ikke stort bedre ved oppfølgingen i Mexico i fjor. I takt med mangelen på resultater har engasjementet og oppmerksomheten gått fra høyt til lavt. Hvis bekymringen skulle stått i stil med klimautviklingen, burde oppmerksomheten om utslippskutt i stedet blitt større.

Det skjer en del på lokalt og nasjonalt nivå omkring i verden for å tilpasse samfunnet til lavere utslipp og mindre bruk av fossile energibærere. Men det skjer ikke nok, og det går for sent. Utviklingen i Norge og i Trondheim er gode illustrasjoner på problemet. Det er åpen strid i regjeringen om kursen i klimapolitikken. Den varslede klimameldingen er blitt utsatt på grunn av denne uenigheten.

Arbeidet med en klimavennlig bydel på Brøset går tregt, og problemene er mange. Offentlige aktører greier ikke å bli enige om organisering og fordeling av verdier. Private utbyggere på sin side tviler på at folk vil strømme til et boligprosjekt som kan bli dyrere og by på mindre komfort enn tradisjonelle boliger. Begge konfliktene viser at klimatilpasning bokstavelig talt har sin pris. Når vi sliter med slike floker her hjemme, kan vi forestille oss at det ikke akkurat er enklere i andre deler av verden.

Internasjonalt tar gjeldskrisen stor oppmerksomhet og vil gjøre det lenge. Det er litt av et tankekors at den eneste gangen utslippene av CO{-2} har gått ned siden målingene startet, var etter finanskrisen i 2008. Det forteller at fremgang og økonomisk vekst selvsagt har vært årsaken til verdens klimaproblemer.

Men bedring i verdensøkonomien er også en forutsetning for å løse problemet.

 
På forsiden nå