Kronikk, onsdag 26. oktober 2011

Museer og livslang læring

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har lenge vært opptatt av «livslang læring».

Saken oppdateres.

Museet deltar som eneste norske museum i et europeisk nettverk om voksnes læring – «LEM» – The learning museum (EUs Grundtvig-program) og har ellers i mange år deltatt i nettverket LLOAM (Lifelong learning in Open Air Museums) med utgangspunkt i EUs 8 nøkkelkompetanser for «livslang læring». Med «livslang læring» menes læring som kan foregå over alt og krever en aktiv innsats fra mottakerne der informasjon, erfaringer og opplevelser omvandles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring kan beskrives som formell, ikke-formell og uformell.

Formell læring skjer når det er en planlagt utdannelse med formulerte mål som leder til en kvalifikasjon og skjer først og fremst innenfor utdanningssystemet. Museumspedagogisk virksomhet med tilbud tilpasset skolenes og barnehagenes læreplaner og samarbeid med Den kulturelle skolesekken er ledd i formell læring. På Sverresborg er også lærlingeordning, praksisplasser for norske og utenlandske studenter, spesialomvisninger for studenter og drift av en åpen kulturhistorisk barnehage del av formell læring. Interreg.prosjektet «Førskolelærerutdanning med fokus på kulturarv og barnekultur» i samarbeid med bl.a DMMH er også et eksempel på dette.
Museer og kanskje i særlig grad friluftsmuseene, har store fortrinn når det gjelder å tilby ikke-formell og uformell læring. Mennesker lærer på forskjellige måter, der noen er sterkere visuelt, noen auditivt, noen matematisk – i alt åtte ulike måter iflg. Howard Gardners teori om multiple intelligenser. Det er imidlertid gjort lite forskning her til lands på hva publikum faktisk lærer fra museumsbesøk: «Museene er stort sett for dårlig kjent med hvorfor de besøkende kommer – om det er for fornøyelse, med utgangspunkt i en spesiell interesse eller om det er jakten på identitet og kulturell mening. De besøkende ser kanskje ikke på museumsbesøket som læring, men det kan skje i kombinasjon med fornøyelse». (Lifelong Learning in Museums. A European Handbook s.20)

I England foregår mye forskning på læring i museer, spesielt skoleelevers læring, anført av University of Leicester og prosjekt som «Inspiring learning for all».
Læringsutbyttet deles i 5 punkter: a) Kunnskap og forståelse b) Ferdigheter c) Holdninger og verdier d) Fornøyelse, inspirasjon og kreativitet e) Handling, opptreden, progresjon.
Punktene kan brukes for å identifisere forventet læringsutbytte og til å sørge for et rammeverk for evaluering og analyse. I denne forskningen kommer museene svært positivt ut.
Sverresborg har lenge tilrettelagt tilbud for ikke-formell læring. Tilbudene må da være strukturert og planlagt med tanke på et læringsutbytte og rettet mot spesifikke målgrupper der deltagerne har gjort et bevisst valg gjennom f.eks påmelding. Læringen leder ikke til noen form for kvalifikasjon. Drift av kulturhistoriske dramagrupper for barn, ungdom og seniorer er eksempler på dette. Kåseriserien «Museumsmandag» er så populær at seniorer kjemper om sitteplassene i auditoriet for å lære nytt.
Uformell læring skjer utilsiktet og kan skje på besøk i utstillinger, på omvisninger eller i dialog med museumshåndverkerne som restaurerer bygninger. Det kan også skje i forbindelse med frivillig arbeid i museene. Europeiske undersøkelser viser at seks av ti frivillige gir uttrykk for at frivillig arbeid gir dem mulighet til å lære nye ferdigheter (Volunteers in museums and cultural heritage. A European handbook, s.34)

I år er det EUs frivillighetsår og frivillige er en svært viktig ressurs som også gir museene mulighet til en utstrakt dialog med sitt publikum. Styret i Trøndelag Folkemuseums venner samarbeider med museet om å etablere og drive aktive frivillige grupper – alt fra parkeringsvakter og vedhoggere til hagegruppe og arkiv/bibliotekgruppe, bakegruppe og husadopsjonsgruppe. Den største gjenytelsen er hyggelige sosiale fellesskap og følelsen av å være til nytte, men man kan anta at det også skjer en del uformell læring. Museene skal også være lærende organisasjoner og frivillige bidrar med sin kompetanse til å utvikle museets kunnskap ved f.eks å registrere gjenstander og foto i samlingene, slik blant andre pensjonerte leger og apotekere gjør. Motorinteresserte arrangerer «Gammeltraktorhelg» og setter i stand veteranbil, knivklubben «Trønderkniv» reparerer esse og belg og drifter smiene, og tannleger guider i tannlegekontoret, for å nevne noen av de mange som stiller opp for Sverresborg.

Jeg tror det er viktig å arbeide med og være seg bevisst alle de tre læringsformene. Forskning i museene har fokus i dagens museumspolitikk og forskning må også dreie seg om publikum. Hva lærer de besøkende, hva ønsker de å lære og hvordan kan det best mulig legges til rette for læring for ulike målgrupper? Dette er viktige forutsetninger for å bli kunnskapssentra, slik også Norges Museumsforbunds nye leder Axel Christophersen tok til orde for i en reportasje i Kultur-Adressa 7.september.

 
På forsiden nå