Signert, mandag 31. oktober 2011

Puppulistisk skivebom

Kvinnebryster har gjennom alle tider vært attraktive objekter. Kvinners «fordeler» har fungert som alt fra sexsymbol til matfat gjennom alle tider og kulturer.

Saken oppdateres.

Bryster er blitt sentrum for oppmerksomheten igjen, takket være at barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken nylig gikk ut og yppet til ammestrid.

Han oppfordrer mødre til å sette jobb og karriere foran amming og går mot egne myndigheters faglig begrunnede ammeråd. Han er klar på at likestilling mellom kjønnene er minst like viktig som å amme etter anbefalingene, og er nå som i tidligere kampsaker han har frontet, opptatt av at far skal ha større rettigheter på hjemmebane og i tiden da babyen er liten.

Det er flere ting som er spesielt i denne saken. Det at en barneminister går ut og bagatelliserer forskningsbaserte råd om amming er oppsiktsvekkende. Her er det utelukkende likestillingshatten han har tatt på, og det er forstemmende å høre at han knapt noen gang i debatten har brukt ordet barn. Det dreier seg hele tiden om hva som er de voksnes rettigheter her, som så ofte ellers når likestillingskampen begynner å bli endimensjonal og fanatisk.

Norske myndigheter gir ammeråd ut fra forskning, som viser at amming også er bra for barn i industrialiserte land, ikke bare i u-land. Man kan ikke ignorere at risikoen for å bli lagt inn for luftveisinfeksjon er fire ganger høyere hos flaskeernærte barn som for fullammede barn på fire måneder. Det er i tillegg bevist at amming reduserer forekomst av ørebetennelser, tarminfeksjoner og sepsis og det er vist en viss økt kognitiv funksjon hos ammede barn. I tillegg kommer tilknytningsaspektet mellom mor og barn, som det er vanskeligere å drive objektiv forskning på, og som det på et vis er blitt mindre stuerent å snakke om i den opphetete likestillingsdebatten, som nå etter hvert starter så fort mor og barn kastes ut av barselavdelingen¿

Det er også vist en klart redusert risiko for å få brystkreft hos kvinner som ammer. Faktisk har man en 4,3 prosent redusert risiko frem til overgangsalder om man ammer barnet i ett år, og denne gevinsten dobles for neste barn. I disse Rosa Sløyfe-tider, må dette være viktige tall å komme med. Ikke bagatellisere, som Lysbakken gjorde i en debatt.

Jeg forstår at slike tall er sårt å høre for dem som ikke kan eller vil amme, men vi som helsepersonell eller myndigheter kan ikke la være å komme med denne informasjonen, selv om noen får dårlig samvittighet eller blir lei seg. Da er vi på ville veier. Såkalte informerte valg er jo blitt veldig i tiden, så da må jo dette gjelde også innen amming og råd om spedbarnsernæring?

Det er et faktum at mange allerede ikke følger nasjonale ammeråd, men starter med flaske og slutter med pupp tidligere enn anbefalt. Det går som regel fint det. Men kanskje vi skulle brukt flere ressurser til å finne ut hvorfor mødre velger dette. Stadig kortere liggetid på barsel, og mindre oppfølging om amming gjør at folk gir opp. Det kan være hard jobbing å komme i gang, og man kan heller ikke både være ammeku og ha et fullverdig sosialt liv, med en kropp og stil som før man var gravid. For mange kvinner er nok overgangen fra å ha brystene for seg selv til at de blir matstasjoner også veldig stor.

En gravid som var intervjuet nylig sa at «hun vil bestemme selv» om hun vil amme, ingen skulle få presse henne. Sier hun det samme om mat i svangerskapet, og setter seg ned med blåmuggosten og rakfisken, fordi hun «bestemmer selv»...? Nei, for da lytter hun helt sikkert til rådene om å unngå ditt og datt, på grunn av helsen til babyen!

Lysbakken mener stressnivået i familien vil gå ned hvis kvinner velger jobb i stedet for pupp. Unnskyld meg, men dette tror jeg ikke på. Jeg tror stressnivået øker for mange, når hele barseltiden stresses opp. Barnet har rett på en rolig og sunn start på livet, og det er det viktigste her. Ikke om mor og far får like mye brus i glasset...

dr.klm@lykkeligsomliten.no

 
På forsiden nå