Kommentar, torsdag 24. november 2011

Et lag å være stolt av

Idretten blir aldri bedre enn når hard, uselvisk jobbing belønnes med seier.

Saken oppdateres.

Byen er i ferd med å få et hockeylag å være stolt av igjen. Og det beste: Dette er ikke et kjøpelag, men uselvisk, sulten trøndersk ungdom som stormer frem. Det er lett å la seg rive med når David slår Goliat, når det ikke er pengene som avgjør og når resultatene skapes med tæl og vilje.

Akkurat det skjedde da Rosenborg Ishockey (RIHK) tok sin femte strake seier borte mot Sparta. Midt på natten startet de på en 10-timers busstur fra Trondheim og hadde alle tenkelige unnskyldninger for ikke å prestere som best. Men de tok utfordringen og vant i en hall der poengene sitter langt inne.

Plutselig er det slik at det fattige hockeylaget bærer Rosenborg-navnet med større verdighet enn de feterte fotballspillerne. Den som vil lære om stolthet og dedikasjon bør ta seg tid til å lese Coach´s corner på RIHKs hjemmeside.

Det lille hockeyeventyret vi har vært måpende vitner til de siste ukene, startet vel egentlig den dagen hockeygymnaset på Strinda ble opprettet med Svein Enok Nørstebø og Jan Roar Fagerli som trenere. Talentutviklingen har vært god de siste årene. Flere har blitt med lenger og dermed øker kvaliteten på treningene.

Det var helt vesentlig for rekrutteringen av trønderske toppspillere at det offentlig tok utgiftene med å lønne hockeylærere. Omstridt hos noen, men hvorfor skal ikke det offentlige bidra på dette området, like så vel som det lønner en som lærer bort den edle kunst å spille fiolin?

Trener Wayde Bucsis rapporteres å ha hatt en særdeles fin hånd med de unge spillerne. Han ventet til de var modne før han slapp dem til. Responsen har vært imponerende. Om jeg har forstått rett, så har Bucsis vist imponerende innsikt i matching av talentene.

Innsikt viste også Atle Johansen da han dro til Sverige og fant Simon Nordh. Den svenske keeperen har vært fantastisk. De fire andre utlendingene har komplementære ferdigheter som gjør RIHK i stand til å hamle opp med hvem som helst i denne serien.

Vi skal ikke underslå at det har vært litt flaks med i bildet også. Men den viktigste nøkkelen til suksessen ligger i spillernes uselviske holdning til idretten sin. Jeg kan tenke på andre som har noe å lære der¿

Da resultatene var som dårligst og spørsmålet om å hente inn utlendinger kom opp, så var jeg vel ikke den eneste som tenkte: Nå er de i gang med å bruke penger de ikke har – igjen.

Idretten, enten det er fotball, håndball eller ishockey, har en tendens til å ty til den enkleste løsningen i sportslig krise. Kjøpe seg forsterkninger. Den kan virke på kort sikt, men straffer seg litt for ofte i det lange løp. Trøndersk hockey mistet mye av sin troverdighet på grunn av en hang til å sette sportslige ambisjoner foran sunn drift.

Heldigvis klarte dagens ledelse i Rosenborg ishockey å stå imot, da kravet om forsterkninger kom opp. Og heldigvis viste deg seg at de fikk godt betalt for å ha is i magen.

Denne gjengen presterer så bra at det er lov å gå til ishallen med et ørlite håp om seier mot suverene Stavanger i kveld. Laget som alltid scorer minst seks mål.

Egentlig vil RIHK-seier være en sensasjon, men det er nettopp sensasjoner som er blitt dette lagets varemerke.

kjetil.krokseter@adresseavisen.no

 
På forsiden nå