Kronikk, tirsdag 29. november 2011

Legemiddelbruken må trygges

Zocor eller Cozaar? Sotacor eller Sotalol? Livsviktige legemidler skaper ikke bare forvirring med sine uforståelige navn. De fører også til lidelse og død hvis de ikke brukes riktig. Ja, årlig mister langt flere livet etter feil medisinbruk enn av trafikkulykker!

Saken oppdateres.

Hvert år bruker vi legemidler i Norge for rundt 18 milliarder kroner, eller 3750 kroner per innbygger. (Legemidler på blå resept står for nærmere ti milliarder kroner.) Samtidig som det utvikles stadig mer potente medisiner som er til hjelp for mange, er det også slik at økt bruk av legemidler gir høyere risiko for uønskede bivirkninger og dette kan være alvorlig for pasientsikkerheten. Derfor har legemiddelbruk topp prioritert i den pågående nasjonale pasientsikkerhetskampanjen.



Den største trusselen i dag ikke er undermedisinering, men overmedisinering. Når du eller jeg bruker flere medisiner samtidig, multipliseres risikoen for bivirkninger og feilbehandling. I helsetjenesten trenger vi felles IKT-løsninger som gjør det mulig å gi oppdatert oversikt og riktig informasjon om pasientens faktiske medikamentbruk og dosering.



Helse Midt-Norge har de siste tre årene bygd opp et system med klinisk farmasi i alle sykehus i regionen. Det betyr at våre høyt utdannede farmasøyter gjennomgår og kvalitetssikrer legemiddelbruken, i samarbeid med pasientene, leger og sykepleiere. Til nå er rundt ti stillinger avsatt til klinisk farmasi for å bedre legemiddelbruken. Innen 2015 skal dobbelt så mange farmasøyter inn i sykehusene. Det er all grunn til å være stolt av det vi får til. Men for å sikre trygg og likeverdig bruk legemidler bør vi også tenke nytt om den statlige forsynings- og finansieringsordningen på dette feltet. I dag er statlig finansiering av medisiner er fordelt på tre nivåer: På blå resept (folketrygden), via kommunehelsenesten (sykehjemmene), eller gjennom spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Er det hensiktsmessig med 3 nivåer på statlig finansiering av legemidler i Norge? Etter min vurdering er dette uheldig for både pasienter og samfunn.



Det er også i utakt med selve kjernen i Samhandlingsreformen: helhetlige pasientforløp og optimal behandling på lavest mulig nivå. Forholdet er nemlig at kommunehelsetjenesten betaler langt mer for spesielle legemidler enn det spesialisthelsetjenesten gjør med sine gunstige innkjøpsavtaler. Intravenøs antibiotika koster for eksempel sykehjemmene så mye at man kan frykte at prisen kan bli bestemmende for om pasienten behandles i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten..



Hvordan bør så nyordningen administreres? Dette må utredes nærmere, men vi kan bare se til Sverige for å finne et langt mer enhetlig system for bruk av legemidler – koordinert og regionalisert, gjennom ”Den kloka listan”. Dette er en felles anbefaling om hvordan ulike sykdommer skal behandles og hvilke legemidler som skal brukes. Listen er felles for sykehus, kommunehelsetjeneste og primærleger. Det er også mye å lære av andre land, særlig England, om kvalitetssikring av legemiddelbruk. I England er kliniske farmasøyter en del av behandlingsteamet i sykehusene og pasienter får med seg legemidler for 14-30 dagers bruk når de forlater sykehuset. Dette sikrer kontinuitet i pasientbehandlingen.



I Norge har vi nå fire-fem ulike journalsystemer, og en kroniker har i gjennomsnitt kontakt med åtte ulike leger i året. Dette innebærer stor fare for misforståelser og risikabel medisinbruk. Vi må med andre over på en ny og sikrere kurs, og Sykehusapotekene i Midt-Norge bygger gjerne opp et kompetansesenter for bedre krontroll på legemiddelområdet.. Det er lett å glemme at legemidler er blant de viktigste innsatsfaktorene i helse-Norge, og undersøkelser viser at 20 prosent av dette enorme konsumet blir brukt feil! Dette er så urovekkende at vi plikter å fremme forslag om bedring. Offentlig ansatte farmasøyter som er uten kommersielle bindinger, bør delta aktivt i denne debatten.



Problemet er at kvalitet på legemiddelbruk vanskelig lar seg måle direkte i kroner. Men vi vet at pasienter som benytter ”rett pille til rett tid”, ikke bare fremmer egen helse og livskvalitet. De sparer også samfunnet for store utgifter fordi det blir mindre behov for nye innleggelser og andre helsetjenester.



Tap av liv og helse hos pasienter på grunn av uønskede hendelser i sykehus er et betydelig problem. Halvparten av hendelsene er knyttet til legemiddelbruk og helt eller delvis skyld i nesten hvert femte dødsfall i sykehus. Det anslås at rundt halvparten av de påviste hendelsene kunne vært unngått. Rett bruk av farmasøytisk kompetanse i sykehusapotekene kan bidra til å redusere medisineringsfeil i helsetjenesten. Derfor haster det med å få integrert denne kompetansen i pasientbehandlingen i sykehusene.



Samhandlingsreformen kan gi støtet til tryggere håndtering av legemidler, men da må det tas grep. Når mer komplisert pasientbehandling vil skje i kommunene, øker behovet for klinisk farmasi også i kommunehelsetjenesten. Det vil bli viktig å benytte farmasøytenes kompetanse mest mulig effektivt. Det må utvikles et tett samarbeid mellom Sykehusapotekene som en del av spesialisthelsetjenesten, og kommunehelsetjenesten.













 
 
På forsiden nå