Signert, tirsdag 6. desember 2011

En kostbar affære?

Arkeologien har en egen evne til å forarge, særlig når den koster penger. Ikke noen gang er ironien, harmen og fordømmelsen større enn når arkeologiske undersøkelser «forsinker utbygging», «er sterkt fordyrende», «hindrer byutvikling» og så videre.

Saken oppdateres.

Se bare på dette innlegget fra Arbeideravisa juni 1973: «Den gravingen som foretas på såkalt historisk grunn i Trondheim er usmakelig. La oss benytte arbeidstid, krefter og fremfor alt økonomiske midler til langt andre og mer samfunnsnyttige formål.»

Et tilbakeblikk på den arkeologiske virksomheten i Trondheim siden 1970 viser at den utvilsomt har bidratt vesentlig til innsikt i byens eldre historie. Men hvilken pris er fornuftig, rimelig eller akseptabel for denne kunnskapen? Det er det diskusjonen om prising av arkeologiske undersøkelser i bygrunnen bør handle om.

I den store sammenhengen er det brukt mikroskopiske ressurser på arkeologi i Trondheim bygrunn i forhold til hva som samtidig er brukt på offentlig eiendoms- og infrastrukturutbygging i byen. Et annet, og ikke fullt så tilfredstillende, tilbakeblikk viser imidlertid at det er gjennomført et betydelig antall arkeologiske undersøkelser i bygrunnen som ikke har resultert i noe annet enn knappe rapporter og en betydelig mengde «kalde funn» som bare er magasinfyll fordi det hverken finnes tid, penger eller ordninger til å drive forskning og kunnskapsformidling om byens eldre historie. En høyst kritikkverdig situasjon ettersom det er historisk kunnskap som skal være det samfunnet får tilbake (og ikke bare en klarert byggetomt). Her har Riksantikvaren som øverste myndighet en utfordring de bare må ta jo før jo heller.

Spørsmålet om kostnadene for arkeologiske undersøkelser kom opp igjen i forrige måned i forbindelse med det planlagte nybygget på Gerhardt Schønning skoles tomt. Det er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå at en utbygger må ta hensyn til kostnader forbundet med utbygging, men det blir skivebom å fremstille kravet om arkeologiske undersøkelser som det som velter byggeplanene. Utbyggerne må være kjent med kravene til arkeologiske undersøkelser i dette området, og i en slik situasjon er ikke arkeologiske undersøkelser «en ekstrakostnad» men en like obligatoriske kostnad som enhver annen nødvendig post i et utbygningsbudsjett. Men kardinalspørsmålet er selvfølgelig hva er en akseptabel pris? Det vil alltid være en skjønnssak uten et standardsvar.

Jeg er imidlertid grunnleggende uenig når det fra faghold påstås at «det skal koste å grave i bygrunnen». Det er jo et meningsløst utsagn i alle henseende og det er i alle fall ikke med den type sanksjoner man skal forsøke å hindre eller redusere omfanget av arkeologiske undersøkelser i bygrunnen – det bidrar bare til å redusere respekten og forståelse for hva målet med det arkeologiske kulturminnevernet er, nemlig å bevare kulturminner under bakken som et ikke-fornybar kultur- og kunnskapsressurs. Dersom det av samfunnshensyn er nødvendig å oppheve fredningen, skal det gjennomføres arkeologiske undersøkelser som gjør det mulig å forske på de innsamlede dataene. Den informasjon som finnes i byens kulturlag er allemannseie og en rettighet for alle å få adgang til. Dersom resultatet av slike utgravninger bare blir liggende på magasin og oppta kostnadskrevende magasinareal, vil enhver arkeologisk undersøkelse være like interessant som en fjert i Nevada.

En arkeologisk undersøkelse handler om dokumentasjon og datainnsamling under utfordrende fysiske forhold og kan bare gjennomføres av høyt spesialisert arbeidskraft og ved hjelp av høyteknologiske prospekterings-, dokumentasjons- og registreringsverktøy. Prosessen er av den grunn tids- og arbeidskraftintensiv, og prisen deretter. Man har selvfølgelig rett til å avlyse eller omarbeide et prosjekt om kostnadene blir for høye, men begrunnelsene og konsekvensene må henge på greip. Journalist Trygve Lundemo traff spikeren på hodet i en kommentar i Adresseavisen 10. november: «Fylkeskommunen er et dårlig eksempel for andre utbyggere når de ikke vil påta seg en kostnad som er helt selvsagt for den som vil bygge i de mest sentrale strøkene i Trondheim. Arkeologiske utgravninger koster, men vi må ta oss råd til det, slik at vi kan sikre historiske spor før kulturlagene blir tildekket en gang for alle.»



axel.christophersen@vm.ntnu.no

 
        
            (Foto: terje visnes)

  Foto: terje visnes

På forsiden nå