Kronikk, fredag 30. desember 2011

Trondheims grønne økonomi

De siste 8 årene har økonomistyringa av Trondheim gjennomgått en stille revolusjon som det er verdt å løfte fram.

Saken oppdateres.

Fra å bygge på ordinære økonomiske prinsipper, har vi med siste budsjettbehandling kommet langt på vei i å befeste en framtidsretta grønnøkonomi.

Vi står overfor to store utfordringer i verdenspolitikken, og de henger sammen: Økonomi og finanskrisa på den ene side, og klima og miljøkrisen på den andre. Det styrende flertallets svar har vært en helhetlig strategisk dreining mot en grønn økonomi.

Begrepet «Grønn økonomi» er etter hvert en anerkjent metodikk og regnemåte blant økonomer, analytikere og beslutningstakere. FNs miljøprogram (UNEP) har i løpet av året kommet med flere ny rapport om emnet som opptakt til 20-års markeringen av Rio-toppmøtet, og 25 års markeringen av Brundtland kommisjonen i 2012.

Definisjonen på en grønn økonomi er en økonomi som resulterer i forbedret levestandard og sosial likhet, og på samme tid reduserer miljømessig risiko og ressursknapphet. Forenklet beskrives en grønn økonomi som en som fremmer lavkarbonaktivitet, ressurseffektiv og er sosialt inkluderende. Grønn økonomi er en blandingsøkonomi der økologiske, sosiale og demokratiske mål er vesentlig styrket, på bekostning av kommersielle interesser. Den brune økonomien ansees som motsatsen, og er den som har forårsaket dagens klima og miljøproblematikk – for ikke å snakke om finanskrise.

Nils A. Røkke, Klimadirektør ved SINTEF, spurte i en kronikk i Adresseavisen 21. mars i år: Hvilke grunnleggende verdier er det vi forvalter her på jorda, og kan Trondheim spille en rolle mot Rio+20?

Trondheim ikke bare kan og vil spille en rolle inn mot Rio. Miljøpartiet De Grønne vil påstå at vi er en foregangskommune i å vise vei for reell grønn økonomi. Denne utviklingen ble befestet med Sentrum-venstre alliansens budsjettframlegg 8. desember hvor det ble lagt til grunn at grønne innkjøp skal prioriteres, og prioriteres der de har størst klima- og miljøeffekt; sørge for at økonomi og miljøvurderinger gjøres i et livsløpsperspektiv; og at vi til enhvertid er faglig og politisk oppdatert.

Vi styrker samtidig arbeidet med å nå målet om 30 prosent andel av økologiskmat ved produksjonskjøkkenet, i tillegg til å videreføre måloppnåelsen på 20 prosent økologisk mat. Vi styrker også rollen som pådriver for økt etisk handel i kommunen, og blant kommunens innbyggere. Dette er viktig for sosial utjamning i globalt perspektiv. Trondheim kommune vil i 2012 kjøpe inn varer og tjenester for til sammen 3 milliarder kroner . Sentrum-venstrepartiene mener at det i en stadig mer bevisst innkjøpspolitikk, ligger et stort potensial for å redusere både økonomiske og miljømessige kostnader ved offentlig forbruk – og samtidig styrke framtidsretta arbeidsplasser.

De siste åtte årene har vi imidlertid gjort flere store og viktige grep innen utvikling av infrastruktur, teknologiutvikling, reetablering av naturens egenkapital, utdanning, drift og investeringer som har ført til ny praksis innen flere bransjer. - Og til grunn for all Byutvikling ligger en av landets mest ambisiøse klimahandlingsplaner. Vi har starta på store viktige grep i forhold til investeringer og utbygging av skoler med ny teknologi for energieffektivisering og energi tilførsel, bærekraftige materialbruk og funksjonalitet. Nardoskole var, for eksempel, et pilotprosjekt for bærekraftig materialbruk og lavenergibehov, et forsøk som utbyggerne selv ikke var villige til å initiere. I dag er vi i ferd med å bygge en klimanøytralbydel på Brøset i samarbeide med alle sektorer, bygd på etter hvert lang erfaring med samarbeide med utbyggere som tør å gå foran. Vi har sammen med staten starta på en omlegging av infrastruktur gjennom Miljøpakken, og lista er lang på flere andre fronter som avfall, energi, naturforvaltning og ikke minst innkjøp.

I løpet av 2012 vil alle Trondheims skoler og barnehager være Grønt Flagg sertifisert. - For det har vi nettopp mottatt Miljøverndepartementets LOOP – pris som landets beste kommune på miljøundervisning. Det er en forutsetning for å øke bevisstheten og kunnskapen som skal til for å videreutvikle innsatsen. Det unike med miljøundervisninga i Trondheim er at elevene i praksis er med på å styre og iverksette miljøtiltak som energieffektivisering, avfallsreduksjon, bevaring av biologiskmangfold osv.

Miljøsatsninga i Trondheim har gått fra å være et vedlegg til annen aktivitet til å bli en integrert del av kommunens tjenestetilbud. Integrert miljøpolitikk er et av målene fra Rio – og en forutsetning for grønnøkonomi. Ved evalueringa av Energi- og Klimahandlingsplanen i årets siste Bystyremøte ble det vedtatt at det i framtida skal legges fram et ressursregnskap parallelt med årsregnskapet, slik at vi har en kontinuerlig oversikt over effekten av tiltakene.

Rio+20 - konferansen setter disse sakene på agenden. Her i Trondheim har vi tatt mål av oss til å bli en viktig forbilde inn mot toppmøtet. Ved å ta disse grepene er Trondheim en sterk og forutsigbar aktør som har kunnet påvirke pris, og samtidig gi forutsigbarhet for aktører i landbruket, byggebransjen, transportnæringen osv som ønsker og tør å utvikle sin virksomhet til å bygge på grønne prinsipper. Vi tar mål av oss til å bli enda bedre i framtida, men i jubileumsåret skal vi markere og synliggjør det vi har gjort så langt for grønnøkonomi i samarbeide med Technoport 2012, og gjennom et eget arrangement for byens unge.

















 
 
På forsiden nå