Kronikk, fredag 2. mars 2012

Et dårligere røntgentilbud

«Private røntgen- og laboratorievirksomheter skal brukes på en måte som bidrar til god geografisk fordeling av tjenester, og som frigjør kapasitet for pasienter som trenger rask utredning og behandling, for eksempel kreftpasienter.» (Helseministeren i sitt oppdragsdokument til Helse Midt-Norge RHF for 2012)

Saken oppdateres.

Helse Midt-Norge har nylig foretatt tildeling av avtaler til private røntgenvirksomheter om utførelse av røntgenundersøkelser på vegne av det offentlige. Hvis denne tildelingen blir stående, vil det høyst sannsynlig medføre et dårligere og dyrere tilbud for pasientene. Siden 2002 har pasienter og fastleger i Trondheims-regionen kunnet velge mellom to private og komplette røntgenvirksomheter, Unilabs og Curato. Ved begge instituttene kan man nå få utført alle typer vanlige røntgenundersøkelser mot betaling av vanlig egenandel som i offentlige sykehus. Hvis Helse Midt-Norge signerer avtalene slik de nå har varslet, vil pasienter som trenger ultralyd-undersøkelser, måtte gå til Unilabs, mens de som trenger vanlig røntgen, mammografi, CT eller MR, må gå til Curato. En kvinne med mistanke om brystkreft, må således først gå til Curato for å ta selve mammografirøntgen-undersøkelsen, mens de må til Unilabs for å få tatt den nødvendige ultralyd-undersøkelsen.



I oppdragsdokumentet for 2012 fra Helseministeren ble Helse Midt-Norge bedt om å bruke private slik at de offentlige sykehusene kan frigjøre kapasitet til de aller sykeste, for eksempel kreftpasienter. Det som nå gjøres, er det motsatte. I 2010 undersøkte private for det offentliges regning 43.024 MR-pasienter bosatt i Midt-Norge. I tillegg valgte mer enn 5.000 Midt-Norge-pasienter å betale undersøkelsen selv. Nå mener Helse Midt-Norge at det er tilstrekkelig om private undersøker 38.400 MR-pasienter. Man vil altså overføre rundt 10.000 MR-pasienter fra private til offentlige sykehus. Dette er ca 35 prosent flere polikliniske MR-pasienter enn det sykehusene i Midt-Norge utførte i 2010. Det er vanskelig å se at dette er i samsvar med Helseministerens oppdrag om å frigjøre kapasitet til de aller sykeste.



I statsbudsjettet sier Regjeringen hvert år at private røntgenvirksomheter skal være et supplement og et korrektiv til det statlige tilbudet. For å kunne være et korrektiv må pasienter, fastleger og ansatte oppfatte at private virksomheter holder minst den samme servicekvalitet som offentlige røntgenavdelinger. Det vil ikke være tilfelle når det legges opp til at private ikke skal ha et komplett tilbud med alle vanlige typer røntgenundersøkelser.



I foretaksmøtet i januar 2011 ba Helseministeren Helse Midt-Norge om å vurdere om innkjøp av helsetjenester sikrer pasientene nødvendig kontinuitet. Når tidligere UL-pasienter hos Curato nå må oppsøke Unilabs, og tidligere MR-pasienter hos Unilabs må oppsøke Curato, kan det neppe kalles god kontinuitet. Inntil i dag har det vært slik at noen fastleger henviser sine pasienter til Curato, mens andre henviser til Unilabs. Nå må fastlegene holde styr på hvilke undersøkelser som utføres av hvem.



Helsedirektoratet har nylig innhentet nøyaktige oversikter over hva det koster å utføre ulike røntgenundersøkelser i offentlige sykehus. I den forbindelse fant direktoratet ut at private røntgenvirksomheter utfører de samme undersøkelsene til en langt lavere kostnad enn en gjennomsnittlig offentlig røntgenavdeling gjør. Likevel vil altså Helse Midt-Norge ta ekstrakostnadene ved å overføre en vesentlig del av det private undersøkelsesvolumet til sine egne sykehus.



Helseministeren har også bedt Helse Midt-Norge vurdere om deres innkjøpspraksis sikrer en fremtidig konkurranse mellom private virksomheter. Når anbudene legges opp slik at én privat leverandør kan få 100% av undersøkelsesvolumet, og de andre intet, oppstår det en ekstrem priskonkurranse, spesielt blant etablerte virksomheter som sitter med kostbart utstyr og lokaler og dyktige ansatte. Den aktøren som vinner, vil sjelden oppnå priser som er forsvarlige på sikt. De andre aktørene må enten redusere sin virksomhet radikalt, eller legge ned. Konsekvensen blir at det i neste anbudsrunde høyst sannsynlig kun vil være én leverandør tilbake, hvis noen i det hele tatt.



Når Helse Midt-Norge kjøper et mindre undersøkelsesvolum enn behovet, vil ventetidene nødvendigvis øke. Samtidig vil de private virksomhetene som har tapt i anbudskonkurransen, forsøke å få utnyttet sin ledige kapasitet ved å tilby undersøkelser mot full egenbetaling. Konsekvensen blir at pasienter som kan betale, blir undersøkt tidligere enn dem som ikke kan betale.



Det finnes et meget enkelt grep for å unngå de negative forhold som Helse Midt-Norge nå er i ferd med å skape. Helse Sør-Øst tok dette grepet i sin siste anbudsrunde for røntgentjenester i 2011, og ingen tilbydere klaget i etterkant. Grepet var å si at hvis det er flere enn én kvalifisert tilbyder innen et geografisk område, så vil man maksimalt kunne oppnå 60% av volumet.



Det er helt ubegripelig at Helse Midt-Norge ikke har tatt dette grepet!















 
        
            (Foto: Kallestad, Gorm)

  Foto: Kallestad, Gorm

På forsiden nå